debatt
Kultursjef Harald Bothner ble forleden intervjuet om kulturhus «Ingen grunner til å si nei» (lørdag 3. desember). Han uttaler ifølge KV at «Prislappen er i dag anslått til 100 millioner brutto, men da har vi ikke trukket fra tilskudd og gevinstene som samarbeid med næringslivet vil gi.» Han er videre «trygg på at man havner på et helt annet beløp enn 100 millioner dersom forutsetningene fullt slår inn.» og hevder at «nå har vi påvist at det ikke vil koste veldig mye».
Beklager, men det er overhodet ikke «påvist», og bare uerfarne tør regne med full klaff i et prosjekt, ikke minst i usikre tider. Kultursjefen (og Willy Nilsen) baserer seg på anslagene fra «Finanskomiteen for planleggingen av Kulturhuset». Deres tallmateriale er i stor grad kopiert fra Ørland kulturhus, et prosjekt som skiller seg vesentlig fra Kragerøs situasjon.
«Finanskomiteen» innrømmet at den anslår både kostnader og inntekter på et løst grunnlag. Det kan jo være greit tidlig i debatten. Men etter 22 års debatt, er det vel et minstekrav for å bli tatt alvorlig, at man forteller hvordan man har kommet fram til tallene. Det gjorde «Finanskomiteen» ikke.
Mangel på sunn og kritisk finansiell sans er dessverre slående hos «drømmerne». Den faste «Finanskomiteen» har ingen deltakere med bakgrunn fra økonomi eller prosjektering Og, som jeg viste i min inngående kritikk av finansieringsplanen i mai 2010, vil et kulturhus på 4000 kvadratmeter nok bli dobbelt så dyrt som påstått av «Finanskomiteen» – altså koste 200 i stedet for 100 millioner kroner.
En erfaren venn ringte meg i fjor, og sa det slik: «Hadde jeg presentert et slikt budsjett for bedriftsstyret på jobben, ville jeg fått sparken på dagen». Jeg tror ham, etter selv å ha jobbet litt med prosjektvurderinger.
De gjennomgående trekk ved «Finanskomiteens» gjennomgang er at den består av løse antakelser, slavisk kopiering fra Ørland, utelater strengere byggeforskrifter, ikke regner inn prisstigning, runder av kostnader nedover, ikke vurderer risiko, eller kort sagt: De undervurderer kostnader og overvurderer mulige inntekter. Kultursjefen går også langt i å påstå at kinobygget er for dyrt å vedlikeholde. Det ville være interessant å få en nøytral vurdering av dette. Alt dette er en typisk strategi for å trumfe gjennom noe som ikke er økonomisk bærekraftig.
Dessuten, det er verre enn jeg trodde den gang: Etter at min artikkel ble trykket, fikk jeg vite at flere viktige kostnader og forhold var utelatt i den presentasjonen som politikerne og velgerne fikk av nettopp kulturadministrasjonen i Kragerø kommune.
Kulturadministrasjonen er åpenbart ikke i stand til elementær og redelig planlegging, og lage for eksempel en konsekvensanalyse. Skal politikerne risikere innbyggernes skattepenger og velferd for tiår framover, basert på slikt makkverk?
Kragerø sparebank krever et bindende vedtak før våren, for å bli med på en leieavtale. Kultursjefen uttaler derfor, at Kragerø kommune må gjøre et vedtak om å bygge et kulturhus nå, fordi det haster. Men så sier han ifølge KV, at man kan gå tilbake på et vedtak, og dessuten vente 5-10-15 år med å bygge. Dette er ikke troverdig: Kragerø sparebank krever et bindende vedtak nå, fordi de trenger et nytt lokale snart – ikke om 15 år. Et bindende vedtak er ikke noe man kan gå tilbake på. Tilsvarende er «Kragerø kommunes brukerrapport» (fra 2007) trist lesning for den som leter etter noe mer håndfast. Den er kjemisk fri for noe som likner på en systematisk markedsundersøkelse. Vi snakker tross alt om investeringer på over 200 millioner kroner.
Brukerrapporten burde også inneholdt en systematisk undersøkelse av erfaringene til foreningene og lagene i kommunene med kulturhus – slik jeg etterlyste i 2009, etter at man hadde snakket om kulturhus i Kragerø i 20 år.
Kultursjefen sier riktignok at han har «lett med lys og lykte» etter dårlige erfaringer med kulturhus uten å finne noe. Kultursjefens «valgfrie hukommelse» hopper her over mine artikler i KV om kulturhus i tiden 2006-2010, der jeg skrev om negative erfaringer med kulturhus i Oppegård, en av landets rikeste og geografisk minste kommuner.
Kultursjefen uttaler i intervjuet at han «aldri helt har skjønt påstanden» om at «det vil koste mye». Som nevnt har jeg forsøkt å vise dette i KV før, men kultursjefen kommenterte aldri min kritikk av feilaktige beregninger i «Finanskomiteens» arbeid. Og svare for seg gjorde heller ikke resten av «Finanskomiteen», der sentrale politikere i Kragerø sitter. Jeg trodde politikere og administrasjon pliktet å gjøre rede for seg, og si fra hvor de hadde tenkt å putte hundre millioner kroner i lokale skattepenger?
Det er derfor på tide at kultursjefen og «Finanskomiteen» svarer. Men, ettersom disse ikke har giddet eller turt å svare tidligere, ber jeg nå også rådmannen om å kommentere. Han har stått sentralt i beregningene, og uttalte seg nylig meget positivt om planene. Han bør derfor ha en velfundert faglig mening om finansieringen. Hvis ikke noen av disse klarer å forsvare sine standpunkter etter så mange års debatt, så sitter de løst i salen. Hasardspill med innbyggerne kan ikke aksepteres.
Arno Mong Daastøl
Kultursjef Harald Bothner ble forleden intervjuet om kulturhus «Ingen grunner til å si nei» (lørdag 3. desember). Han uttaler ifølge KV at «Prislappen er i dag anslått til 100 millioner brutto, men da har vi ikke trukket fra tilskudd og gevinstene som samarbeid med næringslivet vil gi.» Han er videre «trygg på at man havner på et helt annet beløp enn 100 millioner dersom forutsetningene fullt slår inn.» og hevder at «nå har vi påvist at det ikke vil koste veldig mye».
Beklager, men det er overhodet ikke «påvist», og bare uerfarne tør regne med full klaff i et prosjekt, ikke minst i usikre tider. Kultursjefen (og Willy Nilsen) baserer seg på anslagene fra «Finanskomiteen for planleggingen av Kulturhuset». Deres tallmateriale er i stor grad kopiert fra Ørland kulturhus, et prosjekt som skiller seg vesentlig fra Kragerøs situasjon.
«Finanskomiteen» innrømmet at den anslår både kostnader og inntekter på et løst grunnlag. Det kan jo være greit tidlig i debatten. Men etter 22 års debatt, er det vel et minstekrav for å bli tatt alvorlig, at man forteller hvordan man har kommet fram til tallene. Det gjorde «Finanskomiteen» ikke.
Mangel på sunn og kritisk finansiell sans er dessverre slående hos «drømmerne». Den faste «Finanskomiteen» har ingen deltakere med bakgrunn fra økonomi eller prosjektering Og, som jeg viste i min inngående kritikk av finansieringsplanen i mai 2010, vil et kulturhus på 4000 kvadratmeter nok bli dobbelt så dyrt som påstått av «Finanskomiteen» – altså koste 200 i stedet for 100 millioner kroner.
En erfaren venn ringte meg i fjor, og sa det slik: «Hadde jeg presentert et slikt budsjett for bedriftsstyret på jobben, ville jeg fått sparken på dagen». Jeg tror ham, etter selv å ha jobbet litt med prosjektvurderinger.
De gjennomgående trekk ved «Finanskomiteens» gjennomgang er at den består av løse antakelser, slavisk kopiering fra Ørland, utelater strengere byggeforskrifter, ikke regner inn prisstigning, runder av kostnader nedover, ikke vurderer risiko, eller kort sagt: De undervurderer kostnader og overvurderer mulige inntekter. Kultursjefen går også langt i å påstå at kinobygget er for dyrt å vedlikeholde. Det ville være interessant å få en nøytral vurdering av dette. Alt dette er en typisk strategi for å trumfe gjennom noe som ikke er økonomisk bærekraftig.
Dessuten, det er verre enn jeg trodde den gang: Etter at min artikkel ble trykket, fikk jeg vite at flere viktige kostnader og forhold var utelatt i den presentasjonen som politikerne og velgerne fikk av nettopp kulturadministrasjonen i Kragerø kommune.
Kulturadministrasjonen er åpenbart ikke i stand til elementær og redelig planlegging, og lage for eksempel en konsekvensanalyse. Skal politikerne risikere innbyggernes skattepenger og velferd for tiår framover, basert på slikt makkverk?
Kragerø sparebank krever et bindende vedtak før våren, for å bli med på en leieavtale. Kultursjefen uttaler derfor, at Kragerø kommune må gjøre et vedtak om å bygge et kulturhus nå, fordi det haster. Men så sier han ifølge KV, at man kan gå tilbake på et vedtak, og dessuten vente 5-10-15 år med å bygge. Dette er ikke troverdig: Kragerø sparebank krever et bindende vedtak nå, fordi de trenger et nytt lokale snart – ikke om 15 år. Et bindende vedtak er ikke noe man kan gå tilbake på. Tilsvarende er «Kragerø kommunes brukerrapport» (fra 2007) trist lesning for den som leter etter noe mer håndfast. Den er kjemisk fri for noe som likner på en systematisk markedsundersøkelse. Vi snakker tross alt om investeringer på over 200 millioner kroner.
Brukerrapporten burde også inneholdt en systematisk undersøkelse av erfaringene til foreningene og lagene i kommunene med kulturhus – slik jeg etterlyste i 2009, etter at man hadde snakket om kulturhus i Kragerø i 20 år.
Kultursjefen sier riktignok at han har «lett med lys og lykte» etter dårlige erfaringer med kulturhus uten å finne noe. Kultursjefens «valgfrie hukommelse» hopper her over mine artikler i KV om kulturhus i tiden 2006-2010, der jeg skrev om negative erfaringer med kulturhus i Oppegård, en av landets rikeste og geografisk minste kommuner.
Kultursjefen uttaler i intervjuet at han «aldri helt har skjønt påstanden» om at «det vil koste mye». Som nevnt har jeg forsøkt å vise dette i KV før, men kultursjefen kommenterte aldri min kritikk av feilaktige beregninger i «Finanskomiteens» arbeid. Og svare for seg gjorde heller ikke resten av «Finanskomiteen», der sentrale politikere i Kragerø sitter. Jeg trodde politikere og administrasjon pliktet å gjøre rede for seg, og si fra hvor de hadde tenkt å putte hundre millioner kroner i lokale skattepenger?
Det er derfor på tide at kultursjefen og «Finanskomiteen» svarer. Men, ettersom disse ikke har giddet eller turt å svare tidligere, ber jeg nå også rådmannen om å kommentere. Han har stått sentralt i beregningene, og uttalte seg nylig meget positivt om planene. Han bør derfor ha en velfundert faglig mening om finansieringen. Hvis ikke noen av disse klarer å forsvare sine standpunkter etter så mange års debatt, så sitter de løst i salen. Hasardspill med innbyggerne kan ikke aksepteres.
Arno Mong Daastøl