Eventyrhuset

DEL

Les Kragerø Blad Vestmar i en hel måned for KUN 1 kr!

debatt

Jeg begynner å bli ganske lei. Hvis entusiastene for kulturhus skal ha håp om å bli tatt alvorlig, så bør de snart bringe til torgs solide planer for finansiering og arealdisponering. Etter 23 års debatt har det ennå ikke skjedd. I stedet fortsetter man å fortelle eventyr.

Vi tipper i vei ...

I likhet med andre tilhengere av «kulturhus nå», legger Harald Edwardsen fram kostnadsberegninger som er dårlig begrunnet. Han har laget et regnestykke, hvor tallene er preget av røff tipping: «Tenk på et hyggelig tall». Det er forståelig om en artikkel skal være kort, men det gjør det jo ikke akkurat riktig – spesielt når det heller ikke gis noe et eneste lite hint om hvor tallene er hentet fra. En så alvorlig sak krever det.

I likhet med Jon Guste-Pedersen tipper han på en samlet kostnad på 200 millioner – «Jeg tror … ». Hvorfor 200? Som ingeniør Kjell Sjetne skrev i desember så har kvadratmeterprisen for kulturbygg i snitt vært 50.000 kroner. Med 4.500 kvadratmeter gir det 225 millioner totalt, med dagens priser. Med inflasjon og de sedvanlige overskridelsene blir det lett 250 mill.

– Og i likhet med andre tilhengere tipper Harald Edwardsen på statlige gaver på 50 millioner – et drømmetall – uten å forklare hvorfor. Til sammenlikning fikk Oppegård 5 millioner og Ørstad fikk 17 millioner – inklusive 10 fra Forsvaret. Inntektstallene hans er fine, for han drar til skikkelig uten å begrunne dem. Dermed balanserer regnskapet.



Nedbetaling?

Harald Edwardsen roter litt med nedbetalingen. Han har satt renteutgifter til seks millioner i året, og det er nok det dobbelte av det som trengs, i snitt cirka tre millioner ved fire prosent rente. Videre setter han driftsutgifter (vedlikehold, vaktmestertjenester, renhold, avgifter og så videre) til 3,5 millioner i året, men glemmer åpenbart at huset også skal nedbetales over 20 år:

Hvis vi «tror» at kostnaden bare blir på 150 millioner, gir avdragene en ekstra utgift på gjennomsnittlig 7,5 millioner i året. Det er dumt, for da balanserer ikke regnskapet fullt så godt lenger, selv om vi regner lavere renteutgifter. Totalt gir dette et netto samlet underskudd på minst 90 millioner Hvor skal de tas fra?



Arealdisponering?


Nok et problematisk tema er arealdisponering: Planene for kulturhus var i 2007 på 3.500 kvadratmeter. Harald Edwardsen vil ha et bygg på 4.500 kvadratmeter, men fordi banken trenger 2.250 vil kulturdelen av dette multibruksbygget bli redusert til 2.250 kvadratmeter.

Og dette blir ytterligere redusert, fordi Harald Edwardsen vil ha inn blant annet barnehage, kommunale kontorer, kafé og ferjesentral. Oisann! Blir det da noe plass til kultur igjen i dette huset? Blir det da noe plass til kulturlokaler igjen i huset? En oversiktlig plan for arealdisponering hadde kanskje ikke vært så dumt? Eller skal vi bare ta dette eventyret for god fisk og tro at vi kan få alt mulig rart inn i dette huset?



Baklengs overmot?

Harald Edwardsen mener at politikerne bør ha mot til å «bringe Kragerø inn i framtiden». Det er vel alle enige i. Men, fordi et kulturhus vil øke allerede Kragerøs anstrengte utgifter, står han selv i fare for å bli beskyldt for overmot – og å ville bringe Kragerø baklengs inn i framtiden – på befolkningens bekostning, særlig dem som sliter fra før.

Som redaktør Tone Størseth, vil jeg sterkt anbefale å lese disse aftenpostenartiklene på nettet: «Kulturhus som duger» (2009) og «Kulturhus lønner seg ikke» (2011). De bringer saken ned på jorda.



Sentralisert sjel?

Harald Edwardsen argumenterer for at Kragerø må utvikle sin spesielle egenart, og bygge et framtidshus i form av et kulturhus, som skal «samle byens sjel».

Tja, dette høres jo bra ut – men Kragerøs sjel og egenart er vel at det er smått og rotete – altså at det nettopp ikke er sentralisert? Og hva som er så framtidsrettet med å sentralisere kulturen i ett hus får vi ikke vite.

Internett er derimot en moderne suksess, fordi det er desentralisert – motsatt gamle «sentraliserte» bibliotek. Kragerø kan nettopp være tro mot sin egenart og samtidig være framtidsrettet, ved ikke å sentralisere.



«Guds gave»

Harald Edwardsen foreslår et navn til huset – Theodor. Kanskje ikke så dumt – for det betyr «Guds gave».

Og det kunne vi saktens trenge her!

Arno Mong Daastøl

Artikkeltags