debatt
Det har vært mye diskusjon om skolestruktur. Dessverre har jeg ikke rukket over alle artiklene om dette, men jeg har inntrykk av at grunnleggende årsaker har blitt lite diskutert. Jeg vil her løfte fram noen forhold fra kommunens egne papirer. Kort sagt ser det slik ut: Kragerø forgubbes raskt.
Framsyn?
For å handle fornuftig må man først forstå, og helst før toget er gått. Hadde man vært mer oppmerksom for ti år siden, ville man vært bedre forberedt.
Befolkningsutviklingen, og det som bestemmer den, burde ha blitt lagt bedre merke til. Befolkningsstørrelse og sammensetning – «demografisk» struktur -bestemmer størrelsen på (lovpålagte) tilbud av offentlige tjenester som f.eks. barnehager, skoler, sykehussenger, eldrehjem – og kommunal administrasjon.
Grovt sett er befolkningsutviklingen et resultat av antall «kjernejobber», som skaffer kommunen og dens bedrifter inntekter utenfra – altså «eksport» av varer og tjenester. Disse gir grunnlag for andre jobber lokalt, både privat og offentlig.
Etter «industriraset» rundt 2003 skrev derfor jeg i artikkelen Nedskalering av Kragerø (KV, feb. 2004) at « … etter samtaler med mange i Kragerø synes det ikke helt som om folk flest ser hva som kan skje. Jeg beklager at jeg er krass under, men poenget er å være realistisk slik at man kan se veien ut.»
Det samme vil jeg nok si i dag. ... Kragerøs befolkning har riktignok vokst litt, så overflatisk ser det bra ut. Men befolkningen har endret seg – alderssammensettingen er annerledes: Kragerø forgubbes.
48 % flere eldre på åtte år?
«Kommuneplanen 2003-2015» ble vedtatt av kommunestyret 16.10.2003. På side 6 advarte den, men ante neppe hvor alvorlig dette skulle bli:
«Befolkningen har en sammensetning som er typisk for stagnerende kommuner, med relativt mange eldre, få unge og få kvinner i fruktbar alder. … I 2015 for eksempel vil kommunen bosette 10 923 innbyggere mot 10 610 i dag. Men det er omtrent utelukkende gruppen 67–79 år som øker. Det er negativ utvikling i alle barne-, ungdomskull og voksne i arbeidsfør alder.»
Ti år senere advarer «Kommunal planstrategi 2012-2015» mot den samme utviklingen, og bruker langt mer plass på dette enn før. Den peker på tre påvirkningsfaktorer: Fødselsbalanse, innvandring og innenlands flytting – altså egentlig to faktorer: fødsel og flytting. men diskusjonen er litt overflatisk, fordi man ikke «bryter tallene ned».
Man bør f.eks. spørre hvilke aldersgrupper som flytter ut eller inn–hvorfor, og hva de eventuelt arbeider med. I perioden 2012 til 2020 antar advarer «Kommunal planstrategi» at andel yrkesaktive vil fortsette å synke, og aldersgruppen 67–79 vil stige med 48 % (fra 1160 til 1711–ifølge SSB). Det betyr at pleiebehovet antakelig stiger tilsvarende.
13 % færre unge – på ni år
Antallet unge har sunket mye, og det har konsekvenser for bl.a. skolene.
Litt detaljer: Fra 2002 til 2011 dalte antallet unge mellom 6 og 19 med 13 % (fra 2108 til 1823 = 285): Unge mellom 6 og 15 med 10 % (fra 1389 til 1239 = 150) og unge mellom 16 og 19 med 19 % (fra 719 til 584 – 135). Alt i løpet av ni år ... Det er raskt i slike sammenhenger. Det er derfor ikke underlig at skolestrukturen må endres, men måten dette skjer på er; «for sent», og «for panisk». – Og endringen i alderssammensetningen fortsetter … raskt. Og igjen, dette vil få helt konkrete konsekvenser ...
Antall unge framover?
Det er rimelig enkelt til å anslå antall eldre, fordi de neppe vil flytte – bortsett fra noen som flytter inn etter endt arbeidsliv i andre kommuner. Derimot er det langt vanskeligere å anslå antall unge. De er mobile.
«Kommunal planstrategi» skriver i hovedsak at Kragerø har et fødselsunderskudd på tross av barnerike innvandrerfamilier, og er et offer for almen utvikling. «Kommunal planstrategi» vurderer kommunens attraktivitet for unge osv., og tipper at antall unge vil fortsette å synke noe (med ytterligere 5 % mellom 2012 og 2020). Man antar altså at nesten alt vil fortsette som før. Likevel vil antall unge da ha sunket med 18 % på 17 år, og antall eldre økt.
Dette er en god oppskrift for kroken på døra, – om ikke Kragerø hadde blitt «subsidiert» utenfra over trygdesystemet,–og hatt stor «import» av jobber, gjennom nettopendling på nær 600 jobber utenbys. Uten hjelp utenfra, er Kragerøs økonomi ikke «bærekraftig», og enda mindre framover. Kragerø er på vei mot å bli en «sove- og pleiekommune».
Men unge kan flytte ut … eller «la være å komme». Da kan dette bildet endres … Begge veier.
Sammenheng: Jobb og skole
«Kommunal planstrategi» ønsker «Mer kunnskap om hva som må til for å få de unge tilbake til Kragerø.» Det krever neppe store utredninger: Boliger og kultur er stort sett noe folk «ordner i lag selv», mens infrastruktur, gode jobber, trygge og gode skoleforhold (med barnehager) er mer vriene. Spesielt her må kommunen legge forholdene til rette.
«Kommunal planstrategi 2012-2015» nevner ikke sammenhengen mellom skoleforhold og antall barnefamilier unge med et ord … – Hvis kommunepolitikerne vil skremme vekk ansvarsbevisste unge barnefamilier, så er vel skolestrukturen som nå planlegges et godt virkemiddel – ifølge eksperter på området, slik som unge barnefamilier selv.
Antall unge avhenger også av næringsutviklingen. Uten jobb innen kommunen eller regionen flytter barnefamilier, og nye kommer ikke til. For å opprettholde antall unge (og skolene osv.), er det nok her man må satse: Næringsutvikling og gode trafikk- og skoleforhold. Mislykkes dette, så må man fortsette å legge ned. Som vi har sett, kan det gå fortere enn man tror.
Arno Mong Daastøl
Det har vært mye diskusjon om skolestruktur. Dessverre har jeg ikke rukket over alle artiklene om dette, men jeg har inntrykk av at grunnleggende årsaker har blitt lite diskutert. Jeg vil her løfte fram noen forhold fra kommunens egne papirer. Kort sagt ser det slik ut: Kragerø forgubbes raskt.
Framsyn?
For å handle fornuftig må man først forstå, og helst før toget er gått. Hadde man vært mer oppmerksom for ti år siden, ville man vært bedre forberedt.
Befolkningsutviklingen, og det som bestemmer den, burde ha blitt lagt bedre merke til. Befolkningsstørrelse og sammensetning – «demografisk» struktur -bestemmer størrelsen på (lovpålagte) tilbud av offentlige tjenester som f.eks. barnehager, skoler, sykehussenger, eldrehjem – og kommunal administrasjon.
Grovt sett er befolkningsutviklingen et resultat av antall «kjernejobber», som skaffer kommunen og dens bedrifter inntekter utenfra – altså «eksport» av varer og tjenester. Disse gir grunnlag for andre jobber lokalt, både privat og offentlig.
Etter «industriraset» rundt 2003 skrev derfor jeg i artikkelen Nedskalering av Kragerø (KV, feb. 2004) at « … etter samtaler med mange i Kragerø synes det ikke helt som om folk flest ser hva som kan skje. Jeg beklager at jeg er krass under, men poenget er å være realistisk slik at man kan se veien ut.»
Det samme vil jeg nok si i dag. ... Kragerøs befolkning har riktignok vokst litt, så overflatisk ser det bra ut. Men befolkningen har endret seg – alderssammensettingen er annerledes: Kragerø forgubbes.
48 % flere eldre på åtte år?
«Kommuneplanen 2003-2015» ble vedtatt av kommunestyret 16.10.2003. På side 6 advarte den, men ante neppe hvor alvorlig dette skulle bli:
«Befolkningen har en sammensetning som er typisk for stagnerende kommuner, med relativt mange eldre, få unge og få kvinner i fruktbar alder. … I 2015 for eksempel vil kommunen bosette 10 923 innbyggere mot 10 610 i dag. Men det er omtrent utelukkende gruppen 67–79 år som øker. Det er negativ utvikling i alle barne-, ungdomskull og voksne i arbeidsfør alder.»
Ti år senere advarer «Kommunal planstrategi 2012-2015» mot den samme utviklingen, og bruker langt mer plass på dette enn før. Den peker på tre påvirkningsfaktorer: Fødselsbalanse, innvandring og innenlands flytting – altså egentlig to faktorer: fødsel og flytting. men diskusjonen er litt overflatisk, fordi man ikke «bryter tallene ned».
Man bør f.eks. spørre hvilke aldersgrupper som flytter ut eller inn–hvorfor, og hva de eventuelt arbeider med. I perioden 2012 til 2020 antar advarer «Kommunal planstrategi» at andel yrkesaktive vil fortsette å synke, og aldersgruppen 67–79 vil stige med 48 % (fra 1160 til 1711–ifølge SSB). Det betyr at pleiebehovet antakelig stiger tilsvarende.
13 % færre unge – på ni år
Antallet unge har sunket mye, og det har konsekvenser for bl.a. skolene.
Litt detaljer: Fra 2002 til 2011 dalte antallet unge mellom 6 og 19 med 13 % (fra 2108 til 1823 = 285): Unge mellom 6 og 15 med 10 % (fra 1389 til 1239 = 150) og unge mellom 16 og 19 med 19 % (fra 719 til 584 – 135). Alt i løpet av ni år ... Det er raskt i slike sammenhenger. Det er derfor ikke underlig at skolestrukturen må endres, men måten dette skjer på er; «for sent», og «for panisk». – Og endringen i alderssammensetningen fortsetter … raskt. Og igjen, dette vil få helt konkrete konsekvenser ...
Antall unge framover?
Det er rimelig enkelt til å anslå antall eldre, fordi de neppe vil flytte – bortsett fra noen som flytter inn etter endt arbeidsliv i andre kommuner. Derimot er det langt vanskeligere å anslå antall unge. De er mobile.
«Kommunal planstrategi» skriver i hovedsak at Kragerø har et fødselsunderskudd på tross av barnerike innvandrerfamilier, og er et offer for almen utvikling. «Kommunal planstrategi» vurderer kommunens attraktivitet for unge osv., og tipper at antall unge vil fortsette å synke noe (med ytterligere 5 % mellom 2012 og 2020). Man antar altså at nesten alt vil fortsette som før. Likevel vil antall unge da ha sunket med 18 % på 17 år, og antall eldre økt.
Dette er en god oppskrift for kroken på døra, – om ikke Kragerø hadde blitt «subsidiert» utenfra over trygdesystemet,–og hatt stor «import» av jobber, gjennom nettopendling på nær 600 jobber utenbys. Uten hjelp utenfra, er Kragerøs økonomi ikke «bærekraftig», og enda mindre framover. Kragerø er på vei mot å bli en «sove- og pleiekommune».
Men unge kan flytte ut … eller «la være å komme». Da kan dette bildet endres … Begge veier.
Sammenheng: Jobb og skole
«Kommunal planstrategi» ønsker «Mer kunnskap om hva som må til for å få de unge tilbake til Kragerø.» Det krever neppe store utredninger: Boliger og kultur er stort sett noe folk «ordner i lag selv», mens infrastruktur, gode jobber, trygge og gode skoleforhold (med barnehager) er mer vriene. Spesielt her må kommunen legge forholdene til rette.
«Kommunal planstrategi 2012-2015» nevner ikke sammenhengen mellom skoleforhold og antall barnefamilier unge med et ord … – Hvis kommunepolitikerne vil skremme vekk ansvarsbevisste unge barnefamilier, så er vel skolestrukturen som nå planlegges et godt virkemiddel – ifølge eksperter på området, slik som unge barnefamilier selv.
Antall unge avhenger også av næringsutviklingen. Uten jobb innen kommunen eller regionen flytter barnefamilier, og nye kommer ikke til. For å opprettholde antall unge (og skolene osv.), er det nok her man må satse: Næringsutvikling og gode trafikk- og skoleforhold. Mislykkes dette, så må man fortsette å legge ned. Som vi har sett, kan det gå fortere enn man tror.
Arno Mong Daastøl