B13; Stål, glass og betong?

KB13 Kragerø AS. Kommunens nye administrasjonsbygg på Danskekaia.

KB13 Kragerø AS. Kommunens nye administrasjonsbygg på Danskekaia. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

VignettHvorfor i all verden driver vi og planlegger (og av og til bygger ut) uformelige massive stål, glass og betong kladeiser i vannkanten i Kragerø?

Jeg tror det er et klart flertall i befolkningen mot denne type utbygging, som så tydelig bryter med Kragerøs viktigste kvalitet – den lille rare byen der større og mindre hus/bygg er plassert fra vannkanten og oppetter fjellknausene i en vakker kaotisk uorden. Ingen takvinkler og fasader er like og husenes akser spriker i alle retninger. Det er dette og åpenheten mot og nærheten til sjø som er byens viktigste aktivum for både fastboende og ikke minst for turistnæringen.

Virker ikke lokaldemokratiet? – På tross av gjentatte og protester fra befolkningen har kommunal planlegging og noen realiserte prosjekter de siste 20–30 år f.eks. Skrubben og Kirkebuka karakteren av at man av en eller annen grunn tror fremtiden til Kragerø er best tjent med at fasaden mot sjø bygges ut til å likne mest mulig på Aker Brygge?

Forgubbing

Noen av gubbene som undertegnede, Aslak Thorsen, Dag Kremer med flere og alle byvennene skriver nå i lokalavisa og protesterer mot B13 utbyggingen. Det hevdes vi (gubbene og de gamle kjerringene) er for sent ute: Politikerne vi selv har vært med på å velge har bestemt og vedtatt planer for lenge siden; Våre kommunale byråkrater referer til at statlig, EØS, og annet sentralt regelverk krever ditt og datt; Innkjøpte (for anledningen) superarkitekter fra Snøhetta vet jo best at varianter av deres operabygg er det vi trenger mest av alt i Kragerø. Gubber må slutte å tulle med fremtidssaker der tiden taler for seg og andre vet bedre hva som må til.

Det er ille nok at kommunen sliter med aldrene befolkning der budsjettene for eldreomsorg sprekker, om ikke gubbene også skal mare om fremtidens Kragerø? I en slik sammenheng er det et paradoks at resultatet av kommunens planer siste 20–30 år fører til ytterligere forgubbing? Det er knapt et barn å se verken på Skrubben, i leilighetene på toppen av kladeisen i Kirkebukta eller på den etterlengtede utbyggingen på Myliustomta. Her fylles det opp med enda flere eldre, ofte i sin bolig nummer to, og i alle fall på Skrubben bygges det rene ferieleiligheter i vannkanten og prosjektene er også attraktive for flere varianter av bopliktsnyltere.

Hva kan og bør gjøres?

I KV tirsdag 27. november står det å lese.

«Så lenge det ikke er noe saklig grunnlag for å underkjenne anbudsprosessen, vil det kunne bli en erstatningssak om prosessen stoppes. Det kan gi svært alvorlige økonomiske konsekvenser for Kragerø kommune, sier Lysa».

Byråkratiets makt.

Rådmannens utsagn er forbausende av flere grunner. Det høres ut som en trussel rettet mot både formannskap og kommunestyre. Skal ikke de kommunale byråkratene og fagfolkene vi lønner fra våre skattepenger hver dag på jobben anstrenge seg for byens og befolkningens beste? Når en «arbeidsprosessen» iverksatt av byråkratenes fagfolk for å få inn anbud på en leieavtale for kommunens ansatte leder til at vi får et bygg ingen ønsker, er det verken befolkningen eller politikernes feil, men prosessen og byråkratenes feil? Det burde være en enkel sak å utforme anbudsdokumenter slik at vi unngår å få inn tilbud på uønskede bygg som ikke kan diskvalifiseres i en evaluering?

Politiske vedtak for planlagt byutvikling fattes av folkevalgte. Vi kan ikke forvente at politikere på valg hvert fjerde år har den fagkunnskap og erfaring som må til for å lage langsiktige, detaljerte nok og gode nok planer for utvikling av byens beste. Derfor fører byråkratene pennen når planverket lages, og «pennen er mektigere enn sverdet» heter det i ordtaket. Derfor må byråkratiets fagfolk både forstå, forholde seg til og være lojale mot Kragerøs historie, egenart, lokalpolitisk spill og hva lokalbefolkningen mener og gir uttrykk for.

Har vi kommet i en situasjon der EØS regelverk, rikspolitiske retningslinjer og alle andre sentrale krav og regler er viktigere for lokale byråkrater, enn det å jobbe for befolkningens, byens og kommunens beste? Lages planer fordi det er et sentralt krav at planer skal man ha? At planen foreligger er viktigere enn innholdet i planen for byråkratene, og på grunn av manglende kompetanse og ressurser lages trolig planene av innleide konsulenter.

Dårlige planer er «gefundens fressen» for eiendomsutviklere hvis eneste misjon er å generere inntekter på kort eller lang sikt for aksjonærene. Slik er det bare med eiendomsutviklere, det er ikke noe galt i det, men det er strategisk svært viktig å ha dette i mente når man lager planer for byens beste framtid.

Hva kan gjøres nå?

I KV torsdag 29. november står det å lese.

«Tollefsen-selskapet B13 Kragerø AS vil ikke fremme noe erstatningskrav, dersom kommunestyret sier nei til leieavtalen. Det understreker Tim Kronborg på vegne av selskapet».

Utsagnet over er trolig klokt med tanke på langsiktighet for eiendomsutvikleren.

Gratis?

Utsagnet over gjør det «gratis» å ta bedre vare på byen vår. Kommunestyrerepresentanter kan stemme nei 13. desember uten store negative konsekvenser. – For denne gangens skyld – legg vekk irrelevant partipolitikk, partipisk, prestisje, valgkamp og rådmannens trusler. – Stem med hode og hjerte for det dere tror befolkningen mener og det dere tror er til byens beste.

Når det er gjort så er det bare å svelge noen kameler og ta fatt på den store jobben det er å få planverket og byråkratiet til bedre å ivareta Kragerøs egenart og kvaliteter, samt politikere og befolkningens ønsker for byens framtid.

Tor Dønvik

Artikkeltags