- MDG vil ikke stille på uoffisielle møter med store utbyggere

(Arkivfoto)

(Arkivfoto)

Av
DEL

LeserbrevNå på nyåret fikk vi som lokalparti invitasjon fra politisk ledelse i Kragerø til et møte, med Tim Kronborg fra Langøybrua AS. «Det bør skaffes kunnskap før en gjør seg opp en mening», sto det i invitasjonen, og møtet holdes i administrasjonsbygget på Stilnestangen 21.januar 2020 kl 18.

MDG vil ikke stille på slike uoffisielle møter med store utbyggere, og her skal vi forklare hvorfor.

Lobbyisme, også kjent som korridorpolitikk, er i utgangspunktet fullt lovlig. Forutsetningen er at det ikke undergraver lover og regler om rettferdig og grundig saksbehandling. En av de viktigste reglene er at politisk saksbehandling og vedtak kun gjøres i møter. Kommuneloven sier i Kapittel 6. Saksbehandlingsregler i folkevalgte organer: § 30.1. Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. Videre utdypes det at møter være åpne, annonsert, ha et sakskart, og det skal føres referat. Alle skjønner nok at dette er viktig. Prosess frem til vedtak skal kunne ettergåes.

Utbyggere har i forbindelse med tiltakssøknader rett til å fremme sin sak overfor lokal offentlig forvaltning. Den samme retten har imidlertid også for eksempel naboer, ideelle foreninger, og eksterne fagmyndigheter innenfor kultur- og naturvern. Det skal være likhet for loven og åpenhet i forvaltningen. For kommunens representanter, enten du er ansatt eller folkevalgt, er det forbudt å gi utilbørlige fordeler til enkeltinteresser. Vi folkevalgte har en ombudsrolle for ALLE innbyggere.

Når lobbyister, profesjonelle påvirkningsagenter for utbyggingsselskap, kontakter politikerne og ber om egne møter utenom oppsatte sakskart og byggesaksprosesser oppstår flere problem. Det mest åpenbare ved denne typen møter er at de kan svekke tilliten til den politiske prosessen. Om sterke utbyggingsinteresser får snarveier og direktetilgang til kommunens politiske maktsentre, blir det fort spekulasjoner om hva som egentlig foregår. Helt uavhengig av om kontakten er lovlig eller korrupt.

Det er generelt minst tre kriterier som alle må oppfylles for å garantere at påvirkningsagenter ikke driver ulovlig: a) lobbyvirksomheten må foregå i åpenhet, b) de som blir forsøkt påvirket av lobbyister må være klar over det, og c) det må ikke tilbys eller mottas en utilbørlig fordel.

Etter vårt syn er lobbyistene og politikerne i Kragerø på farlige veier allerede i det de møtes utenom den normale byggesaksprosessen og utenom normalt sakskart. Når en enkelt aktør i en kontroversiell sak med mange motstridende interesser skal komme med «viktig informasjon, og fortelle om historikk og videre prosess» bør varsellampene blinke for fullt. Begeret renner over når vi leser videre i bakgrunnen for innkallingen, nemlig en mail fra Langøy Utvikling ved Tim Kronborg, siterer utdrag: « Vi i Langøy Utvikling AS og Langøybrua AS er avhengig av den forutsigbarhet som Kragerø kommune har vært flink til å gi oss (…) Gjennom dialog med adm. og politikere har vi i andre sammenlignbare saker opplevd å få så stor grad av forutsigbarhet som det har vært mulig (…) Vi ønsker å informere om prosessen så langt, videre arbeid med planer for fastlandsforbindelse og utbygging på Langøy, og ønsker tilbakemeldinger fra Kragerø kommunes politikere i forhold til vilje til å gjennomføre de planer(…) (våre understrekninger).

MDG sitt svar er et at tilbakemelding og forutsigbarhet til utbyggere og innbyggere gis gjennom ryddig saksbehandling og transparente vedtak, ikke i uoffisielle møter. Møtet mellom enkelte politikere og Langøybrua AS denne uka er ikke første gang profesjonelle påvirkningsagenter er på ferde i Kragerø. MDG har nylig både i kommunestyre, på byggesaksutvalgs-befaring og direkte til ledere i kommunens administrasjon omtalt det vi opplever som utidig påvirkning (lobbyvirksomhet i gråsonen til det lovlige) fra enkelte store næringsaktører, rett inn i Kragerø-politikken. Vi har for eksempel opplevd at lobbyister, eller kall dem gjerne påvirkningsagenter:

1. har hatt en rekke møter med politisk ledelse, rådmann og ulike kommunalt ansatte uten at det loggføres eller er kjent for politikere og publikum

2. har forhandlet og gjort avtaler med administrasjon og enkelte folkevalgte uten politisk avklaring

3. har stilt uanmeldt på forberedende gruppemøter hos partigruppene og får legge frem sin sak, uten at motparten innkalles eller slipper til

4. ringer systematisk rundt til alle byggesakspolitikerne før viktige avgjørelser, og tilbyr også private befaringer og en-til-en møter

5. har fått tilgang til Formannskapet utenom dagsorden for å diskutere sine større utbyggingssaker og innhente signaler om hvilken vei senere vedtak vil gå

6. har invitert ledende politikere til uoffisielle møter nettopp for å høre om «deres vilje til å gjennomføre planer», og har senere uttrykt skuffelse om slike uoffisielle signaler ikke følges

7. påvirker privatpersoner i foretakets nærområde med både direkte og indirekte press

Vi opplever det altså som et pågående akutt problem at enkelte aktører med store økonomiske og juridiske ressurser forsøker å påvirke politiske parti og administrasjon i Kragerø gjennom bruk av disse påvirkningsagentene. Fenomenet grenser til det absurde når den samme håndfull lobbyister opptrer for flere ulike selskap og utbyggere, hvor de i tillegg i større eller mindre grad har eierinteresser. Gjennom dette oppstår også direkte samrøre med folkevalgte som er eiere eller styremedlemmer i samme selskap eller har familie som er det. I tråd med kommunens etiske retningslinjer som gjelder for folkevalgte og ansatte, og at kommunen er medlem i Transparency Norge, kan kommunens politikere med fordel reflektere over om alle innbyggere gis like muligheter.

Under gitte forutsetninger kan lobbyvirksomhet rammes av straffelovens bestemmelser

om påvirkningshandel (å påvirke noen til å utføre arbeidet sitt på en bestemt måte). Den kan uansett være i strid med viktige demokratiske prinsipper, som innsyn og åpenhet og like rammevilkår og muligheter for alle.

Påvirkningsstrategien som enkelte av Kragerøs storutbyggere har valgt er altså egnet til å fjerne tillit og skape mistenksomhet til offentlige beslutningsprosesser. Profesjonelle utbyggere ser sikkert selv også den risikoen. Når de likevel fortsatt velger en slik strategi, kan man undres på om de har erfaringer med at det er mer effektivt enn normale demokratiske byggesaksprosesser i åpent lende.

Kragerø MDG

Anlaug Lia og Per-Erik Schulze

Artikkeltags