Reform med uvisst utfall

Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

Omleggingen av uførepensjonen er en av de viktigste sakene regjeringen har arbeidet med, fastslår statsminister Jens Stoltenberg. Og en av de politisk mest krevende, kunne han gjerne tilføye. Derfor kom da også denne biten bak i køen under arbeidet med den store pensjonsreformen. For her måtte det balanseres mellom motstridende hensyn og sterke interessegrupper. Nå poengterer statsministeren videre at uføretrygdede skal skjermes fra hovedformålet med pensjonsreformen, å sikre systemet framtidig bærekraft. Det vil si bremse utgiftene på denne delen av statens budsjettet. Og det må tilføyes at hele reformen er blitt nedjustert i løpet av de syv årene som er gått siden Sigbjørn Johnsen-utvalget presenterte de tiltakene man anså som nødvendige. Men opplegget som ble framlagt før helgen innebærer blant annet at også framtidens uføretrygdede vil måtte ta sin andel av den såkalte levealdersjusteringen når de går over på alderspensjon. Men en skjermingsordning skal gi en rimelig grad rettferdighet, ettersom uføre jo ikke kan velge hvor lenge de vil stå i jobb etter fylte 62 år før de tar ut pensjon, noe som er et hovedelement i den pensjonsreformen som trådte i kraft fra årsskiftet. Og det er her det balanseres mellom to grøfter, eller fallgruver. Uten skjerming havner de uføre i en inntektsmessig bakevje. Mens full skjerming ville gjøre det mer lønnsomt med uførepensjon enn å pensjonere seg som yrkesaktiv. Dette siste frontkolliderer med målsettingen om å bremse økningen i antall uføre; i dag har hele fire av ti nye alderspensjonister en fortid som uførepensjonister. Hvis alle sa seg tilfreds med en reformpakke på dette følsomme området, ville det være et tegn på bevisst tåkelegging fra regjeringens side. Reaksjonene fra NHO og fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjonen spriker da også fra «brudd på regjeringens arbeidslinje» til «en krigserklæring mot landets uføre». Utfallet av reformen avhenger av så mangt, deriblant mulighetene på arbeidsmarkedet for den store gruppen uførepensjonister som i praksis kan velge hvor mye de vil jobbe. Den valgfriheten som preger også uføredelen av den store pensjonsreformen gjør det i det hele tatt vanskelig å si hvordan det hele vil virke. Det er noe av pensjonskompromissets pris.

Artikkeltags