Det var en utrolig trist dag for mange da Kalstad barnehage brant ned Kristi himmelfartsdag. Da det første sjokket gav seg kom bekymringen, bekymringen over hva som vil skje fremover.

Raskt fikk vi beskjed om at barnehagen flytter inn i nye lokaler på læringssenteret på Kalstad. Jeg er full av beundring over hvordan de ansatte i barnehagen har stått på, og hvor flott det har blitt i lokalene. Allerede dagen etter brannen ble barna tatt imot med åpne armer. Jeg er så fornøyd med de ansatte, hvor gode de er på å engasjere seg og vise omsorg. Med dem føler sønnen min seg trygg.

Det er med dem jeg ønsker han skal få fortsette de to årene har igjen av barnehagen. Per dags dato vet vi ikke hva som vil skje neste barnehageår, og jeg vet at den uroen jeg kjenner på rundt dette er noe jeg deler med mange av foreldrene i Kalstad barnehage.

Hver morgen og ettermiddag, på vei til den nye barnehagen i læringssenteret, går vi forbi den nedbrente barnehagen.

Fortsatt kommer sønnen min med kommentarer om at barnehagen har brent ned, og det har også kommet spørsmål. Han har lurt på om vårt hus kommer til å brenne, og om han kan fortsette å være i den nye barnehagen med kompisene sine.

Selv i hodet til en liten fyr, en som ennå ikke har fylt fire år, kan det være mange tanker og bekymringer.

I mine svar har jeg fokusert på hvor heldig han er som fortsatt kan være sammen med vennene sine, og de ansatte, han får fortsatt være sammen med mennesker han glad i og er trygg på.

Jeg får en klump i magen når jeg tenker at jeg kanskje må ta tilbake de ordene, om det blir bestemt at Kalstad barnehage skal legges ned etter brannen.

Det kom et par tårer da sønnen min forstod at favorittgenseren med Spiderman på gikk tapt i brannen. Ny genser ble bestilt, og de tårene tørket heldigvis fort.

Det er lett å fikse nye ting som plaster på såret for materielle tap, men det å også dekke såret over å bli skilt fra alle vennene og alle de ansatte i barnehagen, det tror jeg ikke det finnes stort nok plaster til.

Vær så snill, la barna i Kalstad barnehage få lov til å være sammen også neste barnehageår, og bygg opp den fine barnehagen vår.

Marianne Skogli
Mor i Kalstad barnehage, Kragerø