Gå til sidens hovedinnhold

KV-lederen: – Partiene bør be om et klart mandat fra velgerne før skolestrukturen blir en sak igjen

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Nok en gang har Kragerø vært gjennom en opprivende debatt om framtida til de ulike skolene vi har, den såkalte skolestrukturdebatten. Lokalsamfunn har kjempet med nebb og klør for nærskolen sin – det skulle bare mangle. En skole er mye mer for et lokalsamfunn enn selve bygningen og det man kan plassere i et Excel-regneark. Samtidig har det vært både økonomiske og faglige grunner til å se på hvordan skoletilbudet i Kragerø kommune er organisert. Enhver virksomhet, enten den er offentlig eller privat, bør fra tid til annen gjøre en vurdering av hva man holder på med og hvordan det man gjør er organisert.

Saken om skolestruktur kom som et resultat av de budsjett- og økonomiplanvedtakene som flertallet i kommunestyret tidligere fattet, der det ble lagt opp til kutt på mangfoldige millioner kroner innen skole de kommende årene. Det er ikke kommunedirektøren som kommer med en skolestruktursak på eget initiativ. Det var politikerne selv – i alle fall et flertall av dem – som ba kommunens administrasjon om å komme med en slik sak, som en konsekvens av innsparingene det var lagt opp til i budsjettvedtakene. Og kommunedirektøren og hennes stab av fagfolk innen skole leverte det de ble bedt om – en utredning og et forslag til vedtak.

Behandlingen av saken i kommunestyret forrige torsdag endte, som de aller fleste sikkert har fått med seg, med at det meste blir som før. Bortsett fra at barnehagen på Stabbestad skal stå tom, og erstattes av et oppvekstsenter. De fem styrende partiene i Kragerø – Senterpartiet, Høyre, Frp, KrF og Venstre – presterte å komme med tre ulike forslag til vedtak under behandlingen av skolesaken. At posisjonspartiene ikke klarer å holde troppene samlet i det som trolig er valgperiodens viktigste og største sak, oser ikke akkurat av styringsevne. Heller ikke under budsjettbehandlingen sist klarte de fem partiene å stake ut en felles kurs.

Som et resultat av uenigheten blant de blågrønne, har opposisjonen med Jone Blikra i spissen, klart å komme ut av både budsjettsaken og skolesaken som seierherrer. Det har de fått til egentlig ved å sitte så stille som mulig i båten.

Etter min mening bør skolesaken nå legges død en god stund framover, på samme måte som Stortinget og ulike regjeringer har parkert saken om norsk medlemskap i EU. Den vil ingen seriøse politikere ta opp igjen før det har skjedd et gedigent stemningsskifte i befolkningen. Det samme bør skje i skolesaken her lokalt. Politikerne bør sørge for et klart mandat fra innbyggerne til å ta skolesaken opp igjen. Det kan de få til ved å være tydeligere i sine valgprogrammer og under valgkampen på hva de mener om skolestrukturen. Det bør de ha «guts» til å gjøre, og det bør vi velgere kreve av dem. Så skal vi velgere sørge for at politikerne får en klar tilbakemelding.

Innbyggerne, lokalsamfunnene, de skoleansatte og elevene fortjener å slippe usikkerheten slike prosesser skaper. Usikkerheten berører også næringslivet og bosettingen negativt – områder hvor kommunen har satset mangfoldige millioner gjennom omstillingsprogrammet de siste årene.

Espen Solberg Nilsen
ansvarlig redaktør

Kommentarer til denne saken