«Kommuneplan», «planprogram» og «arealformål». Ord som neppe utløser viral oppmerksomhet i det moderne mediesamfunnet. Det høres rett og slett ut som kjedelige byråkratspråk for de aller fleste av oss.

Men likevel kommer du nok til å se disse ordene enda oftere enn vanlig i KV – både i spaltene og i nettavisen vår – i tiden framover. Årsaken er at Kragerø kommunes viktigste plan – kommuneplanen – nå skal gjennom en oppdatering. Eller en «rullering» som det heter på kommunespråket. Kommuneplanen som skal oppdateres nå skal gjelde fram til 2034.

En kommuneplan består som oftest av en arealdel, som får mye oppmerksomhet, og en samfunnsdel – som nesten ingen er opptatt av, selv om den egentlig er minst like viktig. Mens kommuneplanens samfunnsdel tar for seg den overordna utviklingen av lokalsamfunnet og kommunens virksomhet som en helhet, så er arealdelen mye mer konkret og enklere å forholde seg til.

  • Det er arealdelen som sier noe om skogholtet der du pleier å gå tur med bikkja hver ettermiddag kan bygges ut til for eksempel boliger eller næringsbygg.
  • Det er arealdelen som sier noe om hyttefeltet der du tilbringer herlige sommerdager kan bygges ut med enda flere hytter.
  • Det er arealdelen som sier noe om hvor stort og hvor høyt det kan bygges innenfor et gitt område.
  • Det er arealdelen som sier noe om hvilke områder der det er spesielle hensyn å ta til for eksempel natur eller kulturminner.

I det hele tatt er det mange forutsetninger for utviklingen av kommunen vår som blir nedfelt i kommuneplanen. Det som til slutt blir vedtatt i kommuneplanen får betydning for hvordan senere forslag til reguleringsplaner og byggesøknader håndteres i lokalpolitikken og på overordna nivå – som fylkeskommunen og statsforvalteren. Det at et tiltak får innpass i kommuneplanen betyr svært ofte – for ofte, mener enkelte – til at den videre behandlingen av detaljene i tiltaket nærmest blir en formalitet. Protester og innsigelser møtes ofte med «at tiltaket er jo en del av kommuneplanen». Det finnes det drøssevis av eksempler på.

Så hvis man er opptatt av hvordan Kragerø skal utvikle seg de neste årene, så er det faktisk nå man bør sette inn trøkket. Både vi som enkeltpersoner og interessegrupper som er spesielt interesserte i for eksempel byutvikling, miljø eller næringsutvikling.

KV har tidligere på lederplass vært kritiske til hvordan blant annet reguleringsplaner presenteres i kommunens saksdokumenter. Det brukes mye «stammespråk», myntet på politikere og byråkrater, som ikke akkurat inviterer til et bredt folkelig engasjement. Det er forståelig at slike juridisk bindende plandokumenter må inneholde presise begreper, som det er mulig å styre etter i etterkant. Men hvis de som lager disse dokumentene hadde sett for seg den jevne innbygger som mottaker av det de skriver, så tror jeg at det folkelige engasjementet hadde økt betydelig. Her er det en jobb å gjøre.

Det er derfor gledelig å se at Kragerø kommune denne gangen bruker en forholdsvis enkel digital løsning, der kommunens innbyggere og profesjonelle aktører kan sende inn forslag til nye utbyggingsformål. Men vel så viktig er det også at du enkelt kan legge inn opplysninger om områder med mye «folkelig» aktivitet, som for eksempel friluftsliv, som du mener må bevares som de er. Disse innspillene vil kommunen ta med seg når innspill om nye utbyggingsformål skal vurderes.

Fristen for å komme med innspill er 20. mai. Grip sjansen du har nå til å påvirke!

Espen Solberg Nilsen
ansvarlig redaktør, KV