Fra jeg var liten har det vært en del faste innslag som har satt seg på minnet, og blant disse er ordtaket «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Det ble gjerne fortalt på vei ut døra i møte med det jeg ville definert som ganske dårlig vær.

Jeg er sånn sett enig at riktige klær kan hjelpe med at opplevelsen ute blir noenlunde bedre. Samtidig er ikke jeg den som ønsker å ta turen ut når gradene synker eller regnet pøser ned.

Men nå er jeg jo kommet i en jobb hvor jeg må ut i all slags vær, for å lage reportasjer og ta bilder. I løpet av de månedene jeg har jobbet som journalist i KV har det vært flere tilfeller hvor jeg ikke var godt nok rusta til å møte det som befant seg utenfor husets fire vegger.

I min gode tro, var en ytterjakke riktig valg for kastevinder, med pøsregn, en kald november morgen. Resultatet ble som forventet, en gjennomvåt og iskald journalist. Resten av den arbeidsdagen gikk jeg rundt og håpet at klærne ville bli tørre før jeg skulle hjem.

Det ble de ikke.

Heldigvis skulle det ikke altfor mange gangene til før denne journalisten lærte at det å være forberedt, kanskje hadde noe for seg. Vanntette klær og et ekstra par med sokker, var en investering som ville lønne seg i lengden.

Alle forberedelsene fikk meg til å tenkte at om ikke lenge ville også vinteren komme, og med den dukker de samme uutholdelige oppgavene opp. Måking, skrape ruter og glatt føre.

Redningen har vært fire stykk fantastiske vinterdekk, som har fått meg fram i all slags vær, selv om det har blitt mye skraping og måking også.

Tross advarsler om å holde seg hjemme har jeg og bilen vært ute og kjørt. Selv de bratteste bakkene har vi klatret opp.

Det har blitt laget reportasjer om isdekte veibaner og de store snømengdene. Bilder og møter med andre mennesker som må ut på det utfordrende føret. Noe jeg har tatt med meg fra disse opplevelsene, er at vi mennesker er generelt ganske gode til å tilpasse oss omgivelsene.

Så kanskje ordtaket om at det kun er dårlige klær har noe for seg. Gode forberedelser og utstyr gjør at man kommer seg ut, selv om man innerst inne ønsker å krype under dyna og vente på varmere tider.