Gå til sidens hovedinnhold

Kulturminneplanen for Kragerø, Torvet; og de to fotografgårdene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kragerø fikk nylig en plan for hvordan man skal lage en plan for bevaring av kulturminner. Her har vært snakket i 30 år om behovet for en skikkelig bevaringsplan, i det minste for byens gamle sentrum, forstedene, Løkka og Øya. Mens gresset gror, dør kua.

For ti år siden mistet Riksantikvaren ansvaret for kulturminner yngre enn 1630 bortsett fra kirker og statens bygninger. Resten er nå underlagt primærkommunenes skiftende politiske flertall, med fylkeskommunene som oppmenn. Riksantikvarens faglige ekspertise er altså frakoblet. Hva det innebærer, er lett å skjønne, og det lover ikke godt for Kragerø.

Endelig – mange år for sent – innser nå flertallet av kommunens innbyggere hvor galt det har gått med «Kragerø Utvikling» og havnefrontens skjebne fra Tangen til Bryggasenteret, og det kupp som Ivar Tollefsen har lyktes med overfor Kragerø kommunes ledelse. B13-administrasjonsbygget er bare begynnelsen. Det kommer mye mer, alt er innbakt i vedtatte planer fra Biørnsborg og Folkehjelpstomta til Fossen trelast og Bryggasenteret, med konsekvenser for ferjeleie, trafikksentral og dypvannskai.. At nybygg reises langs sjøkanten i stedet for innunder heia, er en byplanstabbe av dimensjoner.

Da B13-rådhuset ble vedtatt, sørget ledende krefter for at Bonusbygg-alternativet forsvant i en skuff. Kommunedirektør Lysas forklaring i KV var ord uten mening, og siden har det vært taust om saken. Gjøkungen «Skrubben»-utbyggingen i Smedsbuktas verneverdige trehusmiljø vokste i omfang fra Niels Torps første skisser, fordi stadig nye utbyggerfirmaer skulle dekke utgifter og fortjeneste ved salg til neste firma. Hvem som tillot at halve havnen ble byggeareal, er aldri blitt opplyst.

Et mulig bygningskulturvern i Kragerø har kun Riksantikvarens «NB-område» Hovedbyen, Barthebrygga samt Andølingen-Jøransberg å støtte seg til i dag. Andølingen-Jøransberg har dessuten vedtekter og et lokalt tilsyn. Verken SEFRAK-registreringen, 40 år gammel og så løselig utført av ukvalifisert personell at den er nesten verdiløs, eller en løvtynn DIVE-analyse for et par år siden har praktisk nytteverdi som grunnlag for bevaringsplan for Kragerø.

Allerede i 1970-årene kom det mønstergyldige antikvariske registreringer av bebyggelsen på Røros, i Gamlebyen i Fredrikstad; Skudeneshavn, Gamle Stavanger, hele trehusbyen Risør, Tvedestrand, Tyholmen i Arendal o.s.v. med tilhørende retningslinjer for vern og vedlikehold.

Kragerø trenger en faglig kvalifisert registrering hus for hus fra Tallakshavn og Nautebakken i vest over Smedsbukta, Thomesheia, Biørneveien og Biørnebyen, Løkka, hele Hovedbyen og videre over Maistanga til og med Tangen, og selvsagt Øya. Så får man ta fatt på resten av kommunen i neste omgang.

Det fylkeskommunale kulturminnevernet har ikke bemanning stor nok til å utføre en så stor og krevende registrering. Det enkleste er å skaffe kvalifisert hjelp fra studenter innen arkitekturhistorie eller med nyere tradisjonsbasert restaureringskurs i bagasjen. Både her i landet og i Sverige utdannes stadig flere ungdommer ved slike kurs.

Å lage regningslinjer eller vedtekter for bygningsvern i Kragerø, kan være temmelig enkelt bare ved å sammenligne for eksempel med hva Risør er kommet frem til i løpet av den siste mannsalder.

Mens mye skjedde andre steder, lå Telemarksbyene og sov i timen. Resultatet ses på Brotorvet i Stathelle, og ikke minst i Porsgrunn, som mistet mange av sine mest verdifulle gamle bygninger.

Kragerø Torv

Eller Stortorvet, som Fredrik Hougen kaller det i sine «Kragerø-Minner», er byens gamle sentrum. Det danner et sluttet hele som et fullstendig lukket rektangel med tette plassvegger og tilnærmet ens gesims- og mønehøyde på bygningene.

Før 1800 var her stort sett ubebygget område med større og mindre frukthager, men midt på dagens torv lå en fjellknaus, og der sto lenge tre-fire store furutrær. Bekkefarene fra Løkka og Skriverheia endte her, og det var sumpig terreng. Vannet rant videre ned til sjøen i Pettershollet, på de våteste stedene var det lagt kavlebroer.

I 1767 under den driftige Halvor Heuchs ledelse oppførte Jens Lauersøns Legat den store Rådstua midt på det som nå er Torvet. Legatet skaffet her lokaler for byfogd og rettsmøter, borger- og allmueskole; leilighet for begge skolers hovedlærer som Hougen skriver mye om.

Utover på 1800-tallet ble hagetomtene etter hvert bebygget slik Torvet står i dag. Apotekgården fra 1820-årene med det bratte halvvalmetaket er nok det eldste, mens urmaker Hanssens gård må være litt yngre, i senempire fra 1830-tallet Så vokste den tett sluttede bebyggelsen langs plassens langsider opp i årene som fulgte. En tidlig bygningslov for byer og ladesteder fra 1841 kan ha vært årsak til det enhetlige preget denne bebyggelsen fikk.

Et praktbygg i kommunal regi til avlasting for den forfalne og overfylte Rådstua, ble reist i 1848, med den københavnutdannede byggmester Hans Jensen som arkitekt. Her fikk Hovedbyens allmueskole to skoleværelser i første, og kommunen salen i annen etasje til kommunestyresal og festivitetslokale for byen. Byggetomten var kjøpt fra det Rummelhoffske kunstakademiet i København: Huset har bredt, liggende panel som på hushjørnene rammes inn av hjørnestein, kvadere. Mellom vindusaksene står brede, flate pilastre fra sokkelen opp til gesimsbåndet, og under takskjegget er kraftige konsoller på plass som i et gresk tempel.

Etter at både folkeskolen og middelskolen hadde fått nye bygninger i Løkka; makeskiftet kommunen den nye skole- og festivitetsbygningen over til Jens Lauersøns Legat, mot at kommunen fikk overta Rådstua med tomt og hagegrunn. Bygningen fra 1767 ble revet i 1896 og grunnen lagt til torvets areal. Langs de to fotografgårdene (Br. Jørgensen og Gofjell) ble rundt 1900 etter stadsingeniør Erik Fjelds tegning kjøtt-, frukt- og grønnsakbasarbygningen oppført i pusset tegl. Den ble revet rundt 1960. I 1896 foretok Lauersøns Legat en omfattende modernisering av Hans Jensens bygning fra 1848 med skifertak, og innvendig helt nye interiører. Samtlige oppførtes den nye murfløyen langs Torvgata i berlinerbarokk i pusset tegl, alt etter arkitekt Haldor Børves tegninger.

Etter bybrannen 1886 var murtvang innført i Kirkebukten, Parkveien og Hovedbyen. Men allerede rundt 1870 ble antakelig Torvets første murhus reist i sørøstre hjørne i form av det tårnaktige bakeribygget i upusset rød teglsten. Det inneholdt bakeri i de nedre etasjene og et flere etasjers korn- og melloft over, og var i drift som bakeri til omkring 1950. Tilsvarende ble Aktiebakeriet på Andølingen oppført i upusset teglsten i denne perioden, da seilskipsflåtens behov for skipsbrød var betydelig. I 1884 reistes i Torvets motsatte hjørne, ved Powel Thims brønn, den store teglstensgården til O. Røeds og Magnus Juells manufakturforretning i tre fulle etasjer. I år 1900 kom så de to monumentale murbygningene, Kragerø Sparebanks meget kostbare gård ved Kirkegaten og Meiergåden på hjørnet vis-à-vis Legatets gård, som begge ble tegnet og oppført under stadsingeniør Erik Fjelds energiske ledelse.

Med dette hadde Kragerø torv fått sin endelige skikkelse. Det er vel ikke tall på hvor mange ganger det er blitt foreviget i maleri, tegninger eller fotografier fra sent 1800-tall og opp gjennom 1900-årene til i dag.

Det var noe overraskende da Sørmegleren høsten 2020 averterte Gofjeldgården til salgs med opplysning om at den er bygd i 1884.

I så fall måtte den jo ha vært oppført som en murbygning. Huset er minst 50 år eldre, bygd lenge før murtvangen ble innført i Hovedbyen. Den er laftet opp tradisjonelt slik som alle de øvrige gamle tregårdene rundt Torvet. De to «Fotografgårdene» Brødrene Jørgensens og Gofjelds, er åpenbart planlagt og oppført samtidig. De er komponert som en sammenhengende plassvegg på Torvets østre langside, er omtrent like lange, har felles gesims- og mønehøyde og ens takvinkel. Jørgensens nordgavl og Gofjelds sydgavl bidrar til det enhetlige preget, de er begge forsynt med halv valm.

Ved oppførelsen fikk begge husene en høy grunnmur mot Torvet, mens førsteetasjenes gulvnivå bare lå noen trinn over gatenivået i Nedre Bakkegate (Th. Kittelsens vei) på baksiden av husene.

Ved oppførselen rundt 1840 fikk begge gårdene sen-empirens vanlige eksteriørdetaljer med tre kvadratiske ruter i høyden i hver vindusgrind, med omramning og overligger i samtidens moderne varianter som man ennå ser eksempler på her i byen. Kledningen var vanlig tømmermannspanel med profilhøvlet kant på overbordet, og dobbel gatedør i empire med overlys var på plass mot Nedre Bakkegate. Begge hus fikk rød krum tegl på takene. Svartglassert kostbar hollandsk stein var forbeholdt grossererstandens store hovedbygninger langs sjøkanten.

Rundt 1884 kan Gofjeldgården ha fått ny eier som har sett et behov for modernisering av eksteriøret. Nå fikk huset maskinhøvlet «pikeværelsepanel» som ny kledning, losholt- eller krysspostvinduer og tilhørende omramning og overstykker slik Middelskolen fikk 1878 og arkitekt Holtermann ga H.B. Biørns store nybygg (i dag Kragerø rådhus) 1882–84.

Hva eieren og arkitekt Løffler i 2021 finner å vinne foreslå innenfor tømmerveggene; Kontorer, leiligheter, legesenter, etc. må bli deres sak.

Men det må bli en offentlig kulturminnevernsak å sørge for at de to fotografgårdenes snart to hundre år gamle sameksistens som Torvets sydøstre plassvegg bevares uforandret. Og gjerne at Gofjeldgårdens senempire-eksteriør gjenskapes, og males i begge husenes tradisjonelle farger med guloker vegg og hvit belistning.

Her må kommunens administrasjon, de folkevalgte og ikke minst fylkeskommunens kulturminnevern-etat reagere så raskt og tydelig at det ikke kan misforstås.

Byggherren sier han ønsker å gjøre huset og dermed Torvet vakkert. Det lykkes han best med ved å restaurere den forfalne Gofjeldgården slik den har vært. Arkitekt Løfflers firma kan vise ham hvor vellykket den nedbrente tredje fotografgården ved Torvet: Hanssens gård, ble etter gjenoppføringen. Der var verken behov for noen ekstra etasje eller utenpåhengte smijernsbalkonger for å få prosjektet til å lønne seg økonomisk.

Ulf Hamran

Kommentarer til denne saken