- Mange i Kragerø har hjulpet meg

Vestmar: I denne avisa som kom ut 24. august 1912, er det en lang beskrivelse begravelsen til Lena Roers oldemor Jacobia Svendsen. Foto: Jimmy Åsen

Vestmar: I denne avisa som kom ut 24. august 1912, er det en lang beskrivelse begravelsen til Lena Roers oldemor Jacobia Svendsen. Foto: Jimmy Åsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Lena Roer har skrevet en roman om bestemoren Randi Svendsen, som vokste opp i Kragerø tidlig på 1900-tallet.

DEL

Arbeidet med boken «Ringrosen» har ført til at forfatteren Lena Roer har besøkt Kragerø flere ganger.

– Jeg måtte se og oppleve de stedene jeg skriver om. Stedene som min bestemor var, og som hun forteller om i brev og på lydbåndopptak som ble gjort med henne på 1970-tallet. Turene til Kragerø har vært viktige for boken og ikke minst viktig for meg. Jeg har truffet mange i Kragerø som har gitt meg uvurderlig hjelp og viktige opplysninger, sier Lena.

KV fikk treffe Lena Roer i forbindelse med bokaftenen på biblioteket tidligere i høst, der noen av årets bøker ble presentert. Blant annet «Ringrosen».

Ville skrive om bestemoren

Lena er tekstforfatter, og har i mange år vært oppsatt på å skrive om sin bestemor.

– Helt siden jeg arvet bestemors postkortalbum bestemte jeg meg for å skrive hennes historie. Hvordan jeg skulle gjøre det, visste jeg ikke da. Det er noe som har utviklet seg etter hvert. Det begynte som et hobbyprosjekt, og tok litt tid før jeg fikk historien inn på et spor. Det var først da jeg ble oppfordret til å skrive historien som en roman at det løsnet.

Å skaffe seg kunnskap om Kragerøs historie ble også en utfordring for Lena Roer.

– Jeg hadde i utgangspunktet et veldig stort materiale å jobbe med. For det første kjente jeg min bestemor godt. Hun bodde like ved der jeg vokste opp og jeg fikk sitte hjemme hos henne og høre hun fortelle. Jeg har fått dagboknotater, brev og ikke minst viktige lydbåndopptak. Det som går igjen i bestemors erindringer er kjærligheten til Kragerø. Stedet hvor hun bodde, Solbakken i Kilen, og en rekke mennesker som kom til å bety mye for henne. Men det var først da jeg fant bestemors hemmelighet i riksarkivet og fikk vite hvorfor hun var som hun var, at det løstnet for alvor.

Dramatisk tid

– Når du skriver en slik bok, har du også måttet gi deg i kast med Kragerøs historie? Det er en dramatisk tid du skriver om.
– Jeg måtte danne meg et bilde av hvordan Kragerø var før, under og etter første verdenskrig. Jeg har lest en del litteratur som omhandler denne tiden. Knut Knutsens «Kragerøerindringer» har vært viktig. Jeg har blitt medlem av historielaget i Kragerø og i bøkene «Historieglimt» har jeg funnet mye interessant som jeg har hatt stor nytte av.

Handlingen starter i 1912. Dette året forliste også «Gustava» utenfor Stråholmen. Det skjedde noen måneder etter Randi Svendsens mors dramatiske død. En hendelse som bokens hovedperson har beskrevet og som gjorde inntrykk på henne.
Lena Roers første møte med Kragerø ble spesielt for henne.

– Jeg dro til Kragerø for å finne noen av de stedene som bestemor forteller om. Selv om mye er forandret på 100 år kunne jeg se stedene for meg. Sånn som da jeg gikk over Øybrua og fikk se det store huset midt imot hvor Randi bodde en tid. Jeg kjente det igjen fra hennes beskrivelser. Jeg var på kirkegården på Kalstad og fant familiens graver.

Takknemlig for hjelpsomheten

Forfatteren er også meget takknemlig for all hjelp hun har fått i Kragerø.

– Den hjelpsomheten har betydd utrolig mye. Jeg må få lov til å nevne Edith Thiseth, som er et enestående menneske som har hjulpet meg mye. Lilleba Schaanning inviterte meg hjem og hun fortalte minner fra tiden hun vokste opp i Kragerø. Kai Køhler er en annen. Historielaget, familien Weisser. Alle har sjenerøst delt av sine kunnskaper om lokalhistorie, geografi og sed og skikk i gamle dagers Kragerø. Jeg har gått rundt på Solbakken i Kilen og fått sett huset og stedet hvor bestemor bodde.

Historien om Randi og «Ringrosen» åpner veldig dramatisk. Hennes far Philip Svendsen er kaptein på en av A.O. Lindvigs båter, S/S «Roland». Kapteinen har tatt familien med på en tur til Boston i England. Det var i august 1912. Dagen før hjemreisen til Kragerø er familien i land. Da skjer tragedien. Moren Jacobia Svendsen blir drept i en tragisk ulykke. En jernbanevogn ute av kontroll treffer henne. Hun blir klemt i hjel mellom bufferne på to vogner.
Sjokket over å miste moren kommer til å prege den unge jenta hele livet. Da hun kommer hjem til Kragerø får leserne følge Randi og ta del i hennes liv.

– Hvor mye av boken er dikting og hvor mye er virkelighet?

– 70 prosent av fortellingen er fra virkeligheten. Det jeg har måtte gjøre er å sette meg inn i den unge jentas tanker. Beskrive følelser, samtaler. Jeg må si igjen, dette er en roman. Jeg har gitt liv til min bestemors oppvekst, slik jeg tro hun var og hvordan jeg tror hun hadde det.

Kirken fylt til siste plass

Lena Roer har med sin bestemors fotoalbum som inneholder fotografier fra skolen og fra familielivet. Venner og turer, blant annet til Jomfruland, som var et sted Randi likte seg veldig godt.

– Etter bestemor ble det funnet et skrin som ingen visste om. Her hadde hun gjemt ting som har betydd mye for henne. Der lå også et eksemplar av Vestmar fra lørdag 24. august 1912.

Lena har avisa med. I en lang artikkel er Jacobia Svendsens gravferd beskrevet. Den foregikk fra Kragerø kirke, som var fylt til siste plass. Minnetalene var gjengitt og alt som skjedde er gjengitt i Vestmar.

– Det er utrolig at avisene skrev så utførlig om dette. Det viser at hendelsen og begravelsen gikk inn på folk.

– Dette er min historie om bestemor, skriver du i forordet. Hvor mye har historien preget deg?

– Min søken etter en gammel historie har skjøvet meg inn i følelsene til et annet menneske. Jeg er blitt befolket av en kvinne jeg alltid har hatt et nært forhold til.

Lenas bestemor ga seg selv et løfte om å få seg en utdanning, noe som ble viktig senere i livet. Hun er veldig bevisst på dette når hun går på skolen.

– Vi følger Randi fra 1912 til 1918. Hva skjer videre?

– Jeg skriver på en oppfølger. «Ringrosen» kommer til å bli en trilogi.

Artikkeltags