«Var nära himlen men, ramlade ur»

Sangerne: Gerhard Hoberstorfer til venstre og Leif Jordansson.

Sangerne: Gerhard Hoberstorfer til venstre og Leif Jordansson.

Artikkelen er over 7 år gammel

Tom Waits dukket opp på Skåtøyfestivalen, i svensk forpakning.

DEL

For noen, inkludert undertegnende, var lørdagens konsert med «Bad Liver & hans Brustna Hjärtan» ikke bare festivalens høydepunkt, men kanskje sommerens musikalske begivenhet i Kragerø.

Tom Waits ånd

Nærmere den amerikanske artisten, musikeren og låtskriveren, Tom Waits har jeg aldri vært.

Foran på scenen sto bandet frontfigurer, Gerhard Hoberstorfer og Leif Jordansson. De tok publikum med inn i Tom Waits univers. Deres svenske versjoner av Waits poesi var flyttet fra «det mørke Amerika» til Sverige og Norden.

Vi kjente oss igjen fra første strofe: «Alt ting går åt helvete ennu», sang Leif Jordansson.

Tekstene lå veldig tett opp til originalene, men de svenske oversettingene bygger på tekstforfatternes egne oppfatninger og opplevelser. Det var den mørke svenske hverdagen. Ingen av artistene sang som Tom Waits, men hvem gjør vel det?

Det var smerte, død, fyll, mørke dager og regnvær. Utover i konserten lysnet det tekstmessig og rytmene ble heftigere. Det varierte fra sugende jazzrytmer, til å låte som et skikkelig skrangleorkester i ren amerikansk «vaudeville»-stil.

Etter ti nummer takket bandet for seg og gikk av scenen. Det nektet publikum å godta. «Bad Liver» ble klappet tilbake og ekstranumrene tente tilhørerne ytterligere.

– Vi fortsetter til arrangørene sier stopp, sa en opprømt og spillesugen Leif Jordansson.

Da kom for undertegnede kveldens store låt: «Tog mot staden» (Downtown train) som ble etterfulgt av fantastiske stemningsfulle: «Fall på kne».

«Fall på kne for alla som faller ...» (All fall down). «Jockey full of bourbon» og aller, aller sist den lett sørgmodige «Lørdagshjärta» (The heart of saturday night). Da var denne lørdagskvelden fullbyrdet.

En strofe, husker ikke fra hvilken låt, lød slik:

«Jag var nära himlen, men jag ramlade ur – gje mig regn.»

Det tok ikke lang tid før profetien gikk i oppfyllelse og regnet strømmet ned over Kragerø, over Skåtøy og festivalens siste toner.

Jimmy Åsen



Artikkeltags