A.O. Lindvig og hans båter i USA

Rederen: Ambortius Olsen Lindvig malt av Henrik Lund i 1919

Rederen: Ambortius Olsen Lindvig malt av Henrik Lund i 1919

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Den siste store skipsrederen fra Kragerø het Ambortius Olsen Lindvig.

DEL

Skipsfart, seilskuter og trelasthandel har vært med på å forme Kragerø.

Det har vært oppgangs- og nedgangstider, som har satt sitt preg på denne byen.

Forandringer

Men tidene forandres – da som nå. Fra skip bygget av tre og med seil for framdrift av vinden, kommer det en forvandling av alt som heter transport på havet.

Forvandlingen var minst like omfattende som dagens forvandling i datateknikken. Fremst på to områder. Det ene het jern og stål – det andre het damp.

Skip kunne nå bygges av jern, som gjorde det mulig å bygge atskillig større skip. James Watts dampmaskin gjorde rederne stort sett uavhengig av vær og vind. Den eneste hindring ble nå kulden og isen i trange fjorder.

A.O. Lindvig

Det var en mann i Kragerø som ikke lot seg slå ned av de dårlige tidene. Kunne man ikke bygge skip i Kragerø, fikk man vel bygge eller kjøpe dem andre steder! Og kunne man ikke – på grunn av idiotiske engelske sjølover – frakte på norsk kjøl til og fra Norge – så fikk man vel la skipene frakte på andre hav!

Den som tenkte så var Kragerøs statsråd i Stortinget og ordfører i byen: Ambortius O. Lindvig. Han var en som hadde de ideer som hadde vært med å skape – ikke bare Kragerøs – men også Norges sjøfolk – og han samlet dem omkring seg for å kunne bemanne skipene han kjøpte eller lot bygge.

Amerika

Det er to rederier som A.O. Lindvig var med å skape for disse nye forutsetninger: "The South-American Pacific Line" og "The Latin- America Line" med kontor i San Francisco.

Etter som min far Philip Svendsen satt på det siste kontoret, vet jeg at han delte kontor med Robert Silva som førte forhandlingene på spansk med Chile.

USA hadde gjennom krigene som fremst pågikk i og omkring Europa, kunnet tjene mange penger og gjøre den amerikanske dollar til en verdensvaluta. Det var spesielt en vare som var interessant for Lindvig – og som han visste også USA hadde stor interesse av, salpeter.

Hvorfor salpeter? Jo, salpeter brukes overalt som gjødsel. Og den fine jorden i Louisiana og i andre amerikanske stater hadde behov av det. Men enda mer behøvde de – ikke bare i Amerika – men også i resten av verden – salpeter for å framstille krutt! En vare man vinner krig med …

Salpeter fantes det godt om i Chile. Så som Lindvigs verden så ut etter første verdenskrig, så tenkte han sikkert: Her finns det en frakt og fraktmuligheter som kunne gi norske skip og norske sjøfolk en mulighet for en næringsvei – selv om det var langt utenfor vanlige norske farvann.

Året 1914

Hans rederi virksomhet kom i gang med d/s "Baja California" i 1914, det året første verdens krig bryter ut.

Lindvig er med og danner selskapet A/S Baja California sammen med Robert Thompson & Sons Ltd i Sunderland, England. Det var en relativ liten båt på 2550 tonn. Skipet ble senere solgt flere ganger, for til slutt å bli torpedert under andre verdenskrig, i 1942.

Neste skip d/s "Sinaloa" kjøper de allerede 1915. Også det en relativ liten båt av samme størrelse som d/s "Baja California." Båten blir solgt flere ganger og i 1959 blir den hogget opp i Bombay, India.

I mars 1917 kjøper han d/s "Govenor Forbes" på 2612 tonn. Båten var gammel og hadde en gang blitt bygget som "Admiral von Tirpits." Den seilte for Lindvig bare i et par år før den ble solgt i 1919.

3. mai 1942 ble båten senket av den tyske ubåten U125 på en reise mellom Tampa i Florida og Kingston-upon Hull i England.

D/S "Regulus"

I april 1917 kunne han sjøsette det atskillig større skipet d/s "Regulus" – døpt av min mor Martha Svendsen, captain Philip Svendsens andre kone. Hans første kone, Jakobia (født Jakobsen) ble drept i en togulykke i England.

"Regulus" var på 6000 tonn. Bygget av Union Iron Works i Alameda i California.

I september 1938 blir båten solgt til A/S Odderø i Kristiansand for 320.000.- norske kroner og omdøpt til "Sirehav". 1940 inngår den i Nortraships flåte. Den 13. oktober 1942 blir den meldt savnet i en konvoi mellom Halifax og Belfast. 35 mann omkom.

Jeg vet at Haakon Svendsen, mann til tante Gerda i Løkkebakken – som har sitt navn på støtten ved kirken – seilte under krigen som førstestyrmann på norske båter. Var han om bord på Regulus?

Den siste båten på listen som kan forbindes med A.O. Lindvigs skip, er d/s "Romulus" som med sine 6984 tonn var en aning større enn "Regulus." Den gikk av stabelen 1921 – året jeg ble født – fra North East Marine Engine Co Ltd i Sunderland. Ikke langt fra Newcastle i England.

1927 blir den solgt til Wiel & Amundsens rederi i Halden for NOK 735.000. Også "Romulus" inngår i Nortraships liste 1940.

1954 havner den sammen med skip som seiler på Syd Amerikas vestkyst (salpeter igjen?) og blir kjøpt av Naviera Chilena del Pacifico SA i Valparaiso. Den seiler ennå i 5 år – for til slutt å bli opphogget av Ditta Giuseppe Riccard i 1959.

Artikkeltags