Karl Holte Aarø og Martinius Solum briljerte i Kragerø kirke

– Hadde jeg møtt Jesus så tror jeg det ville blitt på et nachspiel.

DEL

«Jeg tror, jeg tror» var temaet da Karl Holte Aarø og Martinius Solum serverte et tankevekkende og morsomt show i Kragerø kirke.

Klokkeklang

Et godt besøkt kirkerom tok imot to av Kragerøs fremste unge kunstnere. Aarø sang, pratet og leste, mens Solum sto for lyden og musikken.

Presis klokken 19 begynte de store kirkeklokkene å kime. Kald hard klang fylte kirken. Da den monotone lyden døde ut, tok Martinius Solum over. Han tryllet fram en blanding av moderne og tradisjonelle toner han hadde komponert. At disse to unge kunstnerne kler hverandre var hele forestillingen et sterkt bevis på.

Det var rett og slett befriende å høre den frittalende skuespilleren i fri utfoldelse framme ved alteret.

På en ny måte

Karl Holte Aarø var seg selv, som alltid. Fra første snakk hadde han fått kontakt og hadde publikum i sin hule hånd.

– Da jeg lette gjennom salmer jeg skulle framføre her i dag, fant jeg ut av det var mye død i salmene. Gud, Jesus og død. Jesus er grei, for han har jeg sansen for, men død? sa Aarø.

Han mente at kirken skulle være et sted som sto for raushet og at kirkedøra skal være åpen og inkludere alle mennesker.

Da han og Solum framførte den kjente salmen «Nærmere deg min Gud» i ny tonedrakt var det to ord som falt ned i tankene: «Duo fantastico».

Det var en opplevelse å høre to ungdommer skape magi.

Sangene og tekstene som Aarø og Solum hadde funnet fram kledde dem begge. Både sangeren, fortelleren og musikeren.

Mye humor

Alvor og humor gikk hånd i hånd. Et kapittel fra Bjørnstjerne Bjørnsons «Bondefortellinger» grep oss alle.

Latteren rommet i kirkerommet da Aarø fortalte om sine opplevelser fra Onsdagsklubben på Mo bedehus da han var liten. En monolog om: «Jesus og Gud og sånn»

Et sterkt øyeblikk oppsto da han vandret rundt i kirken mens han sang Erik Byes vise «Blå salme».

Det var rom for tekster av Alf Bjerke, Alf Prøysen og Bjørn Eidsvåg. Aarø avsluttet kvelden med å si:

– Man trenger ikke å være uvenner, selv om man er uenig.

Artikkeltags