Laget med yrkesstolthet

Strandpromenade: Strandpromenaden i Alicante er belagt med 6,6 millioner små marmorfliser.

Strandpromenade: Strandpromenaden i Alicante er belagt med 6,6 millioner små marmorfliser.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerLØRDAGSKRONIKK: Borte bra men hjemme best, heter det. Men på denne årstiden, og med det været vi har hatt i vinter, så snur jeg for min del på setningen. For i mitt hode er det betydelig bedre, og mer fornuftig, å oppholde seg ved Middelhavet enn blant snøhaugene i Kongeriket.

Derfor ble det en tur til Spania noen dager i forrige uke, for å «lade batteriene» og komme bort fra snøbreer og minusgrader. Turen gikk til Alicante, en by som mange fra våre trakter besøker. Når vi er på byferier, så står arkitektur og byggeskikk høyt på min liste. I så måte syntes jeg vel ikke Alicante hadde så veldig mye spesielt å tilby. Bortsett fra én ting: Strandpromenaden.

Sjelden ser man en mosaikk som til de grader skaper en visuell illusjon. Her ser det ut som man går på «bøljan den blå». Og siden strandrestaurantene ligger på rekke like ved, så kan jo de ha sine konsekvenser i de små nattetimer. Men uansett synsinntrykk, strandpromenaden er padde flat. Og den er lang.

Informasjonsskiltet ved enden av promenaden var bare på spansk, et språk jeg behersker bare svært måtelig. Men så mye forsto jeg at promenaden var anlagt, og flislagt, i 1958–59.

«Seks millioner seks hundre tusen mosaikkfliser»

Lengden fikk jeg ikke med meg, men hele promenaden hadde et areal på 10.800 kvadratmeter. Og at det var brukt seks millioner, seks hundre tusen fliser, hver på fire ganger fire centimeter. Flisene var laget av lokale råmaterialer, og helt sikkert produsert lokalt. Imponerende. Og enda mer imponert blir jeg, når jeg tenker på arbeidet som ligger bak. Jeg ser for meg de flittige steinleggerne med sine hammere, som møysommelig legger på plass flis etter flis, og skaper mønsteret som vekker beundring 60 år senere. Dette var karer, for det var nok bare det, som åpenbart hadde en velutviklet yrkesstolthet. Jeg har sett deres kolleger i aksjon i andre søreuropeiske byer, spesielt ved et besøk i Funchal på Madeira. Sett hvordan de vender og snur på steiner eller fliser, for å få akkurat det resultatet som er riktig, både med tanke på holdbarhet og utseende. Og jeg kan ikke dy meg for å tenke: Jeg skulle ønske vi hadde hatt noe slikt i Kragerø.

Hva om brosteinene i gågatepartiet av Torvgata ble skiftet ut med en vakker mosaikk? Gjerne med maritime motiver som var skikkelig «kragerøske». Stein har vi mye av, men trolig har vi ikke steinleggere lokalt som kunne legge en slik mosaikk. Men de går det an å hente, på samme måte som vi henter snekkere og malere. Men trolig har vi vel heller ikke råd til det. Det har de bare i langt fattigere land i Sør-Europa.

Jon Fivelstad

frilansjournalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags