- Ellevill sommer i Løkka

Selfie: – Hei alle sammen. Jeg løftet mobilen for å forevige den aller siste dagen og utstillingen i Løkka «Kragerø og malerne». Foto: Jimmy Åsen

Selfie: – Hei alle sammen. Jeg løftet mobilen for å forevige den aller siste dagen og utstillingen i Løkka «Kragerø og malerne». Foto: Jimmy Åsen

DEL

Meninger– Vi er samlet her i dag ... Slik startet jeg det aller siste foredraget om sommerens kunstutstilling i Løkka. Da min lille opptreden var ferdig og jeg takket for oppmerksomheten, var også utstillingen historie. Det møysommelige og litt kjedelige arbeidet med å demontere utstillingen og levere tilbake bilder, skulle begynne.

Når jeg tenker tilbake på alt som skjedde, ble det rett ut en ellevill sommer i Løkka. Nå var jo denne utstillingen veldig forskjellig fra de mange andre utstillingene i sommerbyen. Et av målene var å vise hvilken unik posisjon Kragerø har som malerby.

I første rekke var det Kragerøs egne malere som skulle stå i fokus. Utstillingen var på mange måter en fortsettelse av det som skjedde i fjor. Hensikten var å finne kunstverk som aldri tidligere hadde vært vist offentlig. I alle fall ville det være så lenge siden at ingen lenger husker bildene.

Det er gledelig å kunne fastslå at interessen for kunst er stor i Kragerø. Og at det finnes veldig mye å ta av. Det virker som det bare dukker opp flere og flere bilder. Det henger mange hemmeligheter rundt om på veggene i både hus og hytter. Bilder som kan fortelle utrolige historier.

Sånn var det også i år. Det handler om å gi de som kommer en opplevelse. Målet var at de som besøkte Løkka også skulle få med seg noe de kanskje ikke visste. Enten det gjaldt maleriene, eller de som har malt bildene.

En annen viktig ting er at mange av dem som besøkte årets utstilling også hadde noe å fortelle oss. Enten de hadde malerier som de kanskje ved en senere anledning kunne låne oss, eller at de visste noe som vi ikke kjente til. Som historier knyttet til malerne. Dermed utviklet utstillingen seg hele tiden.

Gamle tegninger og malerier forteller ofte hvordan Kragerø var tidligere. Ikke minst kan de vekke minner. De som besøkte utstillingen kunne ved flere anledninger fortelle historier om folk som bodde i husene som var gjengitt på maleriene. Eller så de kunne de fortelle at «vi har også bilder av den maleren».

Olaf Tangen hadde fått god plass på utstillingen. Det var bilder som vekket interesse og nysgjerrighet. Jeg må nevne historien rundt et maleri malt i 1939 av en lettkledd kvinne som sensuelt og elegant går over Bybrua.

På den tiden bildet ble malt, ble to unge jenter arrestert på Torvet fordi de gikk rundt i shorts. Om det var denne hendelsen Olaf Tangen hadde i tankene, vites ikke.

Ni år senere, i 1948, skjer noe liknende. Kragerø Kvinneforening anmelder jenter som går rundt i byen i shorts for uanstendighet. Da ble det et skikkelig lurveleven. Oslopressen skrev: «Moralen i Kragerø er i fare». Å berette om denne lille elleville historien i bedehuset, var også en liten opplevelse.

Artikkeltags