Kragerøs innvikling

HAVNEFRONTEN: Visjonene for Havnefronten i Kragerø har vært mang opp gjennom årene. Denne illustrasjonen ble laget av Arkitektfirmaet Snøhetta i 2018.

HAVNEFRONTEN: Visjonene for Havnefronten i Kragerø har vært mang opp gjennom årene. Denne illustrasjonen ble laget av Arkitektfirmaet Snøhetta i 2018.

Av
DEL

La oss forestille oss følgende: Ivar Tollefsen er byens nyeste skredder. Erling Okkenhaug er hans heksedoktor, og David Kristiansen hans best betalte «polakk». Kragerø kommune har selv bestilt usynlige sommerklær («havnefrontplanen» 2007). Man kan rope til man blir hes, men den eneste nakne sannheten er at ansvaret er vårt. Vi holder oss sjøl for narr.

Rødts «havnefrontmøte» (27/11) synliggjør farsen: Det som er et eventyr for noen få, er en godnatthistorie for alle oss andre. Da er det kanskje like greit at de fleste for lengst har sovna. Oppvåkninga blir uansett verst for de med de søteste drømmene.

«Tollefsen» og «havnefronten» står øverst på agendaen. De store orda florerer i det små, men gullvekta styrer ofte offentligheten. Presse, arkitekter, næringsdrivende, politikere og andre, virker merkelig skyggeredde. Holder man fred i frykt for jobb og posisjon? Det er i så fall symptomatisk, synd – og langt på vei latterlig.

«Havnefrontplanen» er mer enn en enkel arealdisponering. Om den effektueres i sin nåværende form, vil den bidra til et av Kragerøs mest skjebnesvangre veivalg noensinne. Etter 2007 vil vi effektivt ha meldt oppbud og flytting. For hvem er det som skal virke og bo i de nærmere 30.000 kvadratmeterne området åpnes for? Hvor er kalkylene som viser at dette er mest gangbare framtidsmynt for vårt distrikt? Er det noen som tror at det er boligmangel som begrenser folketallet? At det er bygge- og serveringsbransjen som utgjør all frelse? Tror vi virkelig at det er tomme feriekvadratmetere i sentrum som skal fylle byen? Hva er markedsprisen på B13, B14 og B15, og fastsettes denne før, eller etter, utbyggers investeringer i infrastruktur? Vil fler besøkende gi fler fastboende? Skal vi besøke, eller skal vi bo?

Et minimum av forståelse for den sjarmen alle er så rørende enige om at Kragerø har, bør – i motsetning til alt mas om det motsatte – handle om helårsbyens betydning for feriedestinasjonen. Mener man at Kragerø er mer enn et tilfeldig skjær i sjøen, må man erkjenne at vår historie er en uatskillelig del av attraksjonen. De som er ute etter en hvilken som helst ferieopplevelse kan dra til Tusenfryd. I Kragerø må vi dyrke det vi kan best – hvem vi er, vår sjel. Da er det avgjørende at vi tar bevisste valg. Spørsmålet er om alle vi på Kragerøgaleien, i og med havnefronten, er ute og sykler, når vi egentlig burde ha seila.

De mest grunnleggende spørsmåla står stadig ubesvart, og den nødvendige forståelsen ser ut til å utebli. Mellomtida regjeres til stor del av den nyttige idioti, og alskens knek om fargevalg og for lengst fastsatte mønehøyder. Hva med innholdet dere? På B13 vet man ikke fullt ut hva man har sagt ja til. «Polakken» kan si at alt er bra og at dette blir kjempefint. «Heksedoktoren» kan si seg enig: dette er kjempebra, om enn ikke så fint – men det er bare arkitektens skyld. «Polakken» er lokal og kan si «bilær og båtær», det kan ikke «Heksedoktoren», men han er jo «vår mann» ved voksenbordet – når han ikke er nede hos oss på hytta. Dette er debatt på lavmål og sparebluss. Med hylekor som skjærer ut i hver sin motpol: pent – stygt, bra – dårlig. «Museumsvokterne», mot de «moderne». KV er varsomme og lurer på om ikke folk snart er lei?

Nei, det er på tide å snakke mer, og ordentlig, om hvilket Kragerø man ser for seg. Man kan ikke bo på museum, og det som planlegges i «havnefronten» er i jøssenam ikke «moderne». Det er på tide å gjennomskue all utvikling som følges av et AS, og som presenteres som eneste alternativ til småbydøden.

Havnefronten kan og bør være en unik mulighet for hele Kragerø, og ikke bare for utbygger. Derfor bør man si ja. Ja til hele Kragerøs utvikling. Ja til revidering av «havnefrontplanen». Ja til styrking av feriedestinasjonen gjennom satsing på bostedskommunen. Ja til omstilling. Ja til bærekraftige løsninger i økonomi og økologi.

Og, for ordens skyld, når det gjelder skreddere, så foretrekker jeg Ismael. Når det gjelder Okkenhauger, så foretrekker jeg Sverre. Og når det gjelder polakker så er jeg åpen for hvem som helst med rettferdig lønn. Wszystko dobrze.

Daniel Theodor Jangmar Paulsen

Artikkeltags