Kragerøs Montmartre

Jøransberg: Denne gamle bydelen av Kragerø er helt spesiell. En liten hei kledd med bygninger. Som trærne i jungelen strekker husene seg mot himmelen. Foto: Jimmy Åsen

Jøransberg: Denne gamle bydelen av Kragerø er helt spesiell. En liten hei kledd med bygninger. Som trærne i jungelen strekker husene seg mot himmelen. Foto: Jimmy Åsen

DEL

Dette er en kronikk, skrevet av en KV-journalist. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

La meg si først som sist, jeg er meget glad i min hjemby. Stolt over å kunne kalle meg kragerøværing. Det gir meg kort og godt noe ekstra. En tilhørighet. Hvis en fremmed spør hvor jeg kommer fra, kikker jeg vedkommende inn i øynene, holder igjen et lite sekund før jeg svarer: «Jeg er fra Kragerø».

Det gir meg rett og slett en tilfredsstillelse. Får jeg besøk, tar jeg ofte gjestene med på en liten rundtur i byen. Gir de litt av historien. Deler med meg av noen hemmeligheter. Forteller litt om hus, originaler og hendelser.

Som regel går vi ned på Jernbanetorget. Nesten borte til Blindtarmen snur vi oss. Jeg peker opp på Jøransberg hvor husene nærmest klatrer på hverandre. Som i en jungel strekker husene seg mot himmelen. «Det er Kragerøs Montmartre», sier jeg med hentydning til en bydel i Paris. (Montmartre – martyrhøyden).

Når formiddagssolen kaster sitt klare lys på denne lille høyden og husene som kler den, finner man ikke noe vakrere. «Har du lyst til at vi tar en tur dit»? spør jeg og svaret er alltid «Ja!». Så går vi bort til Martinis trapper som fører oss opp og inn i en av denne byens mange hemmeligheter.

At Kragerø har et sted som Jøransberg (og deler av Andølingen) er ikke for gitt. Dette er en bydel som har vokst og blitt til i tidens løp og som i dag framstår som en perle. Som sakte har utviklet seg opp gjennom årene.

På 1970-tallet var det noen byplanleggere som ville forandre Jøransberg. Det var snakk om å sanere en rekke av bygningene og sette opp nye og moderne rekkehus med hager. Heldigvis møtte disse planene hard motstand. Folk som bodde på Jøransberg og Andølingen rustet seg til kamp og fikk forhindret «galskapen». Noe vi skal være veldig glade for i dag.

Hvordan ville Kragerøs Montmartre sett ut i dag om det var blitt satt opp moderne bygninger med flate tak i mur og betong? «Funkishus» som noen kaller det. Jeg grøsser ved tanken. Skal man bygge nytt i Kragerø sentrum, må dette skje i samspill med omgivelsene, med den øvrige bebyggelsen.

Det bygges som aldri før i byen. Nye planer og tegninger dukker stadig opp. Det er lov å stille spørsmålet, hvordan kommer Kragerø til å bli seende ut i framtiden? Hvem skal bestemme? Vi ...?

La meg avslutte med en strofe fra Nanna Schwengaards hyllest til sin hjemby og diktet «Kragerøsangen».

«Men nettopp fordi at du er som du er og ikke som andre - vi har deg så kjær og enn hvor vi vanker i hjertet vi bær vårt hjem ved dets hus og eldgamle trær».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken