Gå til sidens hovedinnhold

Kragerø Venstres innspill til høring om Kragerøs kulturminneplan

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette innlegget var først på trykk i KVs papiravis tirsdag 18. mai.

Kragerø by får nå sin kulturminneplan.

Planen skal gjelde for perioden 2021-2025.

Her er Venstres innspill til høringen som har frist 18. mai.

Kragerø er en historisk by. Kulturminneplanen er et verktøy for å bidra til å øke bevisstheten om at Kragerø er hva det er i kraft av seg selv. Vitalisering og utvikling av Kragerø må derfor skje på den historiske byens premisser og i en skala som underordner seg eksisterende sentrum. Det er dette autentiske i Kragerø byen blir sett for - blir elsket for - Perlen blant kystbyene, som Munch kalte den. Riksantikvaren har utarbeidet en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse, kalt NB!-registeret. Registeret omfatter 75 byer og tettsteder der sporene etter 1000 års byhistorie er kartfestet. Store deler av sentrumsbebyggelsen i Kragerø er med i registeret. Vi kan med rette kalle Kragerø en by av Nasjonal Betydning!

-Denne kulturminneplanen er tenkt å være et hjelpemiddel for å kunne ta tradisjonene, historien og identiteten med videre når vi skal bevare, men vel så mye når vi skal utvikle. Over et sitat fra innledningen til planen og som vi finner meget lovende. Her understrekes hvor viktig det er at vi i dag tar ansvar for å legge til rette for en bærekraftig utvikling der historien er med inn i fremtiden. Venstre mener at kulturminner er viktige for å skape attraktive lokalsamfunn, for folks oppfatning av tilhørighet og for utvikling av næringsliv og reiseliv. Et bærekraftig reiseliv har historien i seg og med seg.

Videre fra innledningen:-Denne kulturminneplanen, sammen med Sentrumsplanen, Bevaringsplaner for ulike områder og den kulturhistoriske DIVE-analysen, skal være vår veileder og vårt kompass for en fremtid tuftet på en fortid vi er stolte av.

Venstre vil bidra til at planen blir gjort kjent for lokalbefolkning-ikke minst barn og unge- slik at folk kan engasjere seg for å ta ansvar for kulturminner og kulturmiljøer og kulturlandskap i egen kommune.

- Kulturminneplanen skal også være et styringsverktøy for politiske beslutninger om hvordan kommunen (les; omgivelsene og hverdagen) skal se ut og hvordan vi skal ta vare på verdifulle tradisjoner. Venstre mener at planer vi vedtar i kommunen, må bli et sterkere “kompass” for utviklingen. Politikere må få skolering etter hvert kommunevalg, der det nye kommunestyret og alle utvalgsmedlemmer; spesielt de utvalgsmedlemmene som velges til Planutvalg for bygg og miljø(?) og Utvalg for Samfunn får innføring i Kulturminneplanen.

Sentrumsplanen og Kommuneplanen. Her må man gjennomgå muligheter og begrensninger i vesentlige reguleringsplaner som er førende for kommunen i lys av de overordnede planene.

I Venstre sitt program står følgende:

✔ Ivareta den historiske trehusbyen Kragerø og tilby fortetting med kvalitet.

Fortetting i byene akselererer i disse tider og er kritisk for mange trehusbyer ikke bare for Kragerø,men for alle trehusbyene langs kysten.Trehus er lett å rive. De karakteristiske småbyene “mister” kontakten med sjøen der de “mures inne” av høyhus og blokker.

Videre i vårt program står det:

✔ Kragerø sentrum skal få vernestatus. Dele byantikvar med Risør. Ha kulturminneplan. Nå får vi kulturminneplanen og Venstre har forhåpninger til denne, og vil jobbe for at planen brukes aktivt ved at :

- Nye bygg i sentrum skal tilpasse seg eksisterende bygninger i skala og eksponering.

Sentrumsplanen skal også ta opp i seg sjølivet som rammer inn sentrum; Blindtarmen, og sjølivet utenfor bruene så langt som rundt Øya og det som defineres som Kragerø havnebasseng.

Vi har nå vi en gylden mulighet til å ivareta “arvesølvet” vårt i større grad.Om ikke Venstre får gjennomslag for vern, så sier nå kulturminneplanen at en god måte å sikre vern på er: å gi bebyggelsen et reguleringsmessig vern i form av hensynssoner.

- Hensynssoner (plan- og bygningsloven § 11-8) gir hjemmel til å nekte riving og vedta restriktive reguleringsbestemmelser. Det er derfor nødvendig å bruke dette reguleringsformålet aktivt i trehusbyen. I tillegg er det verdifulle områder (bebygde og ubebygde) utenfor trehusbyen, samt en del spredte enkeltobjekter, som bør bli hensynssoner i reguleringsplan.

Venstre er glad for denne kulturminneplanen. Vi synes den er grundig og støtter intensjonen og konkrete tiltak i planen og vil jobbe for at Kragerø kommune bruker dette “kompasset” ved å

  • Opprette hensynssoner.
  • Revidere eldre reguleringsplaner slik at de stemmer med ønsket utvikling i trehusbyen.
  • Revidere eldre bevaringsplaner som er en del av klima og miljøarbeidet i kommunen.
  • Utarbeide en byggeskikkveileder for Kragerø sentrum. Sentrumsplanen for Kragerø som ble vedtatt i 2016 finnes en estetisk veileder for arkitektur m.m. for sentrumsområdene. Denne delen bør trekkes ut og videreutvikles til en pedagogisk oppbygd byggeskikkveileder med gode og dårlige eksempler, oversikter over stilperioder og fargesettinger, materialbruk m.m.
  • Utarbeide GUL liste for Kragerø kommune: oversikt over viktige kulturminner.
  • Oppdatere handlingsdelen i kulturminneplanen årlig. (Her deler kommunen ansvaret med egne innbyggere og fylkeskommunen.)

Kulturminner og –miljøer er høyaktuelt i Kragerø i disse dager når Jernbanekaia /Dampskipskaia og området rundt er under utvikling. Her kommer det fram at det finnes muligheter for tilskudd som kan søkes på for å medvirke til å sikre og sette i stand fredete og spesielt bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer som er typiske for liv og virksomhet langs kysten. Venstre ønsker at Jernbanekaia i Kragerø blir en hensynssone som et viktig kystkulturminne for seilskute- og sjøfartsbyen Kragerø. Vi vil se Christian Radich og andre seilskuter seile inn til kulturminne-kaien midt i Kragerø sentrum. Venstre ønsker at alle mulige midler må søkes for å restaurere og vedlikeholde slike kulturminner og -miljøer i kommunen.

Vi tar med forslagene planen har til kommunal saksbehandlingsrutiner for kulturminner og som vi finner faglig funderte for formålet som kulturminneplanen har.

Venstre vil jobbe for at disse rutine blir fulgt opp.

  1. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen søkes bevart. Særpreg og karaktertrekk må i størst mulig grad bevares.
  2. I plansaker som berører registrerte kulturminner, bør det utføres en kulturhistorisk stedsanalyse som dokumenterer områdekarakter, bebyggelsesstruktur og karakteristiske trekk ved bebyggelsesmønster, høyder og volum.
  3. I plansaker som berører registrerte kulturminner bør det utarbeides ulike prinsipielle alternativer for vern som en del av planforslaget.
  4. Ved behandling av søknad om tiltak, inklusive tilbygg, påbygg og endringer på eksisterende bygg som er registrert i kommunens kulturminne-registrering, samt tiltak i nærområdet som kan påvirke kulturminnenes verdi, skal det legges vekt på bygningers opprinnelige stiluttrykk og utseende. Det bør legges vekt på at endringer tilpasses eksisterende bebyggelse og strøkskarakter.
  5. Opprinnelige elementer som er vesentlige for uttrykket til bevaringsverdige bygninger, slik som volum, høyde, takform, taktekking, fasadekledning og vindusutforming, bør i størst mulig grad beholdes. Opprinnelig utforming bør dokumenteres ved bruk av bilder, tegninger eller detaljert beskrivelse sammen med søknad om tillatelse til tiltak.
  6. Ved søknad om rivning bør det innsendes en fagmessig utført tilstandsanalyse. Kommunen kan be om tilsvarende ved fjerning av opprinnelige bygningsdeler.
  7. Tilstandsanalysen skal tydelig vise omfanget av skadene ved tekst og bilder. Det skal også redegjøres for hvilke tiltak som må gjøres for å sette bygget i stand.
  8. Dersom det planlegges et nytt bygg på tomta, skal forslaget til det nye bygget foreligge sammen med søknad om rivning. Rivning av verneverdig bebyggelse skal ikke, dersom ikke særlige hensyn tilsier det, tillates før søknad om nytt bygg eventuelt er godkjent.
  9. Tiltakshaver oppfordres til å søke råd hos kulturkontoret, kulturminneavdelingen hos fylkeskommunen eller andre kompetente fagmiljø før det iverksettes/søkes om tillatelse til endring av registrerte bygninger/bygningsmiljø. For større prosjekt anbefales det at det avholdes en forhåndskonferanse.
  10. Kvalitetssikring av SEFRAK-objekter.

Solfrid Rui Slettebakken
Kragerø Venstre
Leder

Kommentarer til denne saken