Gå til sidens hovedinnhold

Kragerø møter veggen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er galt med arkitekter og byplanleggere? Folk som heretter ankommer Kragerø, «møter veggen» så fort de kommer ut av tunnelen i Kirkebukta. Og det er ikke fasongen på det nye kommunebygget som er avgjørende. Det er plassering og størrelse som er feil.

Tidligere var arkitekter stolte av å tegne bygg som folk syns var flotte og som en by kunne være stolt av. Lokale politikere kunne sole seg i glansen fra byggeprosjekter som høstet ros. Men nå tegner arkitektene ensformige og vulgære brakkebyer uten variasjon og med påfallende fravær av hyggelige detaljer å hvile blikket på. Bare se på det som bygges på Skrubben og det som er planlagt ellers i Kirkebukta. Det skal tegnes billige bygg, og sannelig ser de også billige ut! Der vi som lokale velgere hadde ventet at våre lokalpolitikere hadde satt foten ned og forlangt trivelige bygninger som passer i en liten by, opplever vi at det er vi som bor her som «skjønner for lite». Vi får beskjed om at det er politikerne som godkjenner byggesakene, som vet best.

De som jakter på byggeoppdrag oppfører seg som om de har glemt det de har lært om byplanlegging, og det virker ikke som de er flaue engang! Det bygges ikke først og fremst for at folk skal bo, men for at utbyggerne skal tjene mest mulig på billige bygg med høy salgspris. Utviklingen er allerede grotesk i hovedstaden og blir mer og mer tydelig i Kragerø.

Men et lite samfunn trenger boliger for familier, slik at barnehager og skoler ikke skal bli overflødige. En småby bør også gi mulighet til nærhet, hyggelig og nyttig samkvem på tvers av generasjoner. Vi har nesten ingen felles møteplasser nå, og de vi har fra gammelt av, settes bort til kommersielle prosjekter, der folk må kjøpe noe for å sette seg ned og ta en prat.

Det bygges leiligheter som enten er for små til å ha plass til familier, eller er så dyre at bare velstående pensjonister kan flytte inn. De vil snart få behov for lokal eldreomsorg, og istedenfor en livlig «bleie-by», får vi en død «pleie-by» der folk vil ha middagshvilen i fred.

Politikken går baklengs. Gamle Kragerø sentrum, den tidligere sjøfartsbyen, blir et «omvendt amfi», der de høyeste bygningene skal stå nærmest sjøen og stenge utsynet for alle andre. Det vil gjøre at de som ikke har råd til å kjøpe seg plassering helt ute på bryggekanten, kan bli sett på som annenrangs borgere. Ikke i dag, kanskje - men bare vent et par generasjoner.

Slik boligpolitikk gjenoppliver gamle klasseskiller. Når mange ikke trenger å arbeide, men bare skal bo med god tilgang på sommersol og fin utsikt til sjø, får vi et samfunn av herskap og tjenere. Velstående eldre har selvfølgelig behov for håndverkertjenester fra snekkere, rørleggere og malere, men mer som vaktmestertjenester. Folk tilpasser seg og stiller opp for de som betaler, og det vil prege oppfatningen vi får av hverandre.

Hvis vi fortsatt eksisterer som fastboende da, etter bare å ha satset på turister og pengesterke pensjonister. Så vidt meg bekjent, finns det ikke et eneste lokalsamfunn som har greid seg uten etterkommere. Men da er det kanskje de vi bør tilrettelegge for?

Det har vært vanlig i sommerhalvåret at ordføreren har møtt turister med ferske boller i gjestehavnene for å spørre hva de syns om Kragerø. Heretter bør ordføreren, som har uttalt i lokalavisa at han er fornøyd når han ser bygge-kraner i virksomhet i byen, stille seg opp ved ferjeleiet på Ytre Strandvei og spørre de tilreisende som ankommer byen om hva de syns nå!

Aslak Thorsen

Kommentarer til denne saken