Et kor i verdensklasse

Ubeskrivelig vakkert: Grex Vocalis i Kragerø kirke, dirigert av korets stifter Carl Høgset. Alle foto: Jon Fivelstad

Ubeskrivelig vakkert: Grex Vocalis i Kragerø kirke, dirigert av korets stifter Carl Høgset. Alle foto: Jon Fivelstad

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kragerøs konsertpublikum er godt vant med god korsang. Men våre lokale kor får ha meg unnskyldt; Grex Vocalis er i en helt annen divisjon.

DEL

Konserten i Kragerø kirke ble en opplevelse som de dessverre altfor få tilhørerne vil minnes.
Grex Vocalis levde opp til sitt lenge etablerte rykte, og leverte en konsert så full av velklang og musikalsk opplevelse, at det blir vanskelig å beskrive med ord.

Bredt repertoar

Repertoaret spente over et langt tidsrom; fra 1500-tallskomponisten Palestrina til korverk skrevet i våre dager. Verker av komponisten, organisten og kordirigenten Knut Nystedt var bredt representert.
Felles for alle verkene var at de, ved siden av å være vakre musikkstykker, ga tilhørerne et klart bilde av dette korets kvaliteter.

Absolutt renhet

I korets egen «biografi», beskrives det klangidealet som dirigent Carl Høgset har utviklet koret etter:
«Et klangideal som er formet av kontinentale impulser, og koret ble støpt i en rendyrking av tidligmusikktradisjonen, der homogenitet, renhet, linjer, vokalfarge og fokus på tekstlig innhold og uttrykk er helt essensielt».
Undertegnede synes dette kom aller best fram i verket «Sabat mater» av Andrew Smith, som selv synger tenor i koret.
Et moderne verk, med et klangbilde så krevende harmonisk, at det ville framstått som disharmonisk om det ikke var sunget med en så absolutt renhet og presisjon som Grex Vocalis leverer. Det gjenspeiler seg også i korets presise behandling av tekstene.

Malte klanger

For meg ble et annet høydepunkt verket «Tota pulchra es» av Ola Gjeilo. Her malte koret klanger med bred pensel, og klangbildet ble overordnet melodilinjene.
Denne klangrikdommen, så vel i kraftfulle som i de mest váre partier, krever et kor med sangere som er individuelt topp skolert, og ledet inn i et enhet med absolutt presisjon.
Verdt å nevne er også framførelse av Griegs «I himmelen», med Scott Campbell som kraftfull tenorsolist. Arrangementet framstår som moderne, men er skrevet av Grieg selv for godt over 100 år siden.

Artikkeltags