Huff og huff sier jeg gang på gang og blir så satt ut og sint så ofte. Jeg har jobbet i helsevesenet først som hjelpepleier som jeg tok i 1996 og seinere som sykepleier som jeg har hatt som yrke nå i snart fem år. Jeg tok en Bachelor i voksen alder fordi jeg ønsket å ha mer ansvar og mer oppgaver innenfor helse- og omsorgsyrket. Og for at jeg trives godt å jobbe for og med de gamle, de gir meg mye hver dag. Jeg har så mange historier som er fortalt fra da de var unge, masse opplevelser og minner som de forteller. Noen fortellinger hører jeg om igjen og om igjen, men da er det bare å lytte og late som at det er første gangen jeg hører det for det er en del av jobben min det også at mennesker med demens skal føle seg hørt og lyttet til – det er hverdagen i min jobb.

Jeg har slåss for Stabbestad i flere år nå og ikke bare for at det er min arbeidsplass, men fordi jeg vet at vi har så mange muligheter her ute. Vi kan tilby våre eldre og gamle et liv i fri natur og ta en aldri så liten golftur opp for en lunsj til hotellet. Derfor har jeg sloss med nebb og klør for at ikke politikerne skulle høre på Administrasjonen og Kommunedirektøren som ønsker nedlegging.

Når jeg så Brennpunkt her om dagen var det med tårer i øyekroken. Jeg har forståelse for helsepersonell i hjemmesykepleien som har utfordrende oppgaver og som sliter med å rekke over alle brukerne og jeg tenker på hva helsearbeiderne tar med seg av tanker når de reiser hjem og er ferdige med vakta. Vi kan dra hjem i trygge omgivelser det kan ikke brukerne som allerede bor hjemme. Mange sitter der ensomme og utrygge samtidig så sliter mange med kognitiv svikt og kan ikke vite når det kommer noe.

Denne gruppen vet vi kommer til å bli mange av, ensomheten og depresjoner blant eldre tror jeg kommer til å øke drastisk. Hvis ikke kommunen snur og gir våre gamle det de har behov for, ett hjem som de er trygge i.

Det er sikkert bra for de som ønsker å bo hjemme, men de som ikke ønsker og de som vil ha folk rundt seg de burde få lov til det uansett behov. Før kommunen startet nedleggingen av Stabbestad hadde vi ganske mange ektepar hos oss nettopp av den grunn at de selv ønsket det. Hvor ble av de flotte kriteriene som faktisk bistod at det var fullt hos oss, hvor er empatien og omsorgen blitt av? nå gjelder stort sett pengesekken og kommunen tror da at det rimeligste er at de får litt duppedeiser av teknologiske hjelpemidler og vipps så klarer de seg hjemme. Nei, slik tror jeg ikke det er. Det som er sikkert er at en maskin som står og sier at «nå må du ta medisinene dine» kan uansett ikke erstatte menneskehender, en klem og en god samtale, det er vel alle enige om.

Jeg tror at det at man får utdelt en omsorgsbolig med god bemanning er en vinn vinn situasjon, våre eldre blir ikke aleine og ensomme og trenger da kanskje ikke antidepressiver medikamenter som koster samfunnet mye, og vårt helsepersonell slipper å kjøre rundt flere mil. Man har de samlet og besøkstiden vil også bli bedre. Bilene slipper å «lades» eller fylles med drivstoff så ofte = billigere strøm, billigere drivstoff, mindre slitasje på vei = miljøvennlig.

Og i dag leste jeg innlegg fra Thorleif Fluer Vikre i Frp om at «Kragerø FrP er bekymret» for utviklingen i omsorgen i Kragerø, og om kommunedirektøren kan garantere at det ikke utvikler seg en «Lilly»-omsorg.

Dette reagerte jeg veldig på for jeg har fulgt med på kommunestyret på nettet de siste årene og både når Hesteskoen og Hovedhuset her ute på Stabbestad var oppe så var det vel stort sett nettopp Frp som stemte imot å opprette disse omsorgsboligene, men er nå da bekymret for å legge ned 30 plasser. Ja jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om dette.

En anna ting jeg har tenkt mye på er:

Hvorfor og hvordan kan andre vite hva som er best for den som ønsker å søke en omsorgsbolig eller sykehjem og bestemme at «vedkommende » ikke har behov for en lettstelt leilighet og tryggheten av å ha folk rundt seg og at det er mulighet for å trykke på en alarm hvis det trengs og at da hjelpen er i nærheten

Nei ta rev i seila før vår kommune blir en «Lilly»-kommune for hvis det å bo hjemme lengst mulig blir tanken da tror jeg at det er feil spor. De som vil og ønsker bør få bo hjemme, men det er mange som ikke vil og de MÅ og bør få plass, og ikke si at vi ikke har plass for det vet snart hele befolkningen i vår kommune at vi har. Vi har 13 flotte ledige leiligheter her ute som er innflyttingsklare, så slutt å sop dette under teppe og la folk få lov til å flytte inn uansett om de bare trenger et lite tilsyn.

La hver og en velge selv hva behovet er, det er snakk om selvbestemmelse og det burde være en menneskerett i alle kommuner.

Hilsen Sykepleier Liv