Kragerø er en liten by og det skal ikke så meget til for å endre dens personlighet. Det påhviler oss, og særlig byens offisielle myndigheter, å sørge for at denne personligheten ikke motarbeides gjennom lite gjennomtenkte byggeprosjekter. Jeg føler vi er godt inne i en prosess nå, som peker i denne retningen.

Vi er i ferd med å fordøye det nye kommunehuset, som lik en teaterkulisse prøver å tilføre havnebildet en verdi av noe slag. Greit nok, men det som nå planlegges midt i byens ansikt er verre, mye verre. I Fermannsbakken er det tegnet inn et parkeringshus som bryter så fundamentalt med omgivelsene og vår idè om en vakker liten by at vi kunne håpe det er en spøk. Når ikke byen har plass til flere biler må det ikke tys til slike løsninger. Det er fryktelig gammeldags og helt uten forståelse for hvilke verdier vi forvalter. Hvis vi ikke har råd til å lage parkeringsplasser i fjellet må bilistene heller ta til takke med Kalstad.

Et annet prosjekt, som om mulig er enda mer ødeleggende er annekteringen av dampskipsbrygga til boligformål og privat båthavn.

Kaia har ligget åpen som en ressurs for store og små byvandrere. Bærøfjorden er fin i storm og stille og større båter og skip legger til og gir turen vår en ekstra farge. Varer skal lastes og losses, vi ønsker fortsatt å være en havneby. Nå er kanskje ikke Maxbobygget en nytelse for øyet, men det tilbyr en plass på fremsiden hvor det kan dukke opp noen boder og underholdning av forskjellig slag. Vi må ikke komme dit at alt i vårt byrom skal bygges ned, strigles og banaliseres. Vi må tenke oss om, hva er verdifullt for oss i hverdagen og hva er det sommergjestene synes om?

Nå er det bygget nok. La oss vente noen år til vi blir klokere. Det lønte seg den gang Blindtarmen skulle fylles igjen, motorvei anlegges gjennom havnen til Barthebrygga og atomkraftverk skulle gi oppdrettsfisk gode vekstmuligheter i Portør. Vi roet oss ned, ventet og smilte senere av hva vi kunne ha begått.

Just A. Henriksen