– Se der! Hadde det ikke vært for den plagsomme og nysgjerrige bestefaren din, ville ikke det fortauet der borte vært der i dag.

Sitatet er hentet fra en framtidig samtale mellom mitt barnebarn og meg på en rusletur i Kragerø sentrum i det vi passerer kommunens administrasjonsbygg på B13-tomta. Jeg kommer jo mest sannsynlig til å skryte på meg noe mer «kred» enn fortjent.

Det som startet med en nokså tilfeldig innsynsbestilling i postlista knyttet til tomtas gårds- og bruksnummer ble først avfeid av utbygger som en «filleting» det ikke var verdt å skrive noe om. Aller helst skulle vi bare ha droppet det. Men 15 artikler senere kom fylkeskommunen på banen og krevde at involverte parter forholdt seg til reguleringsplanen. Jeg tror det er mange som i dag setter pris på at fortauet likevel ble etablert.

Vel, kanskje de 15 artiklene ikke hadde så mye å si. Fylket skulle nok uansett rutinemessig involveres. Men hvor mange blant oss innbyggere ville kjent til den flere måneder lange «dramatikken» i kulissene? Alt har en historie, og mange historier små bidrar til å skape én stor. I dette tilfellet historien om hvordan et fortau kunne skape et rabalder av et engasjement jeg knapt har sett maken til blant leserne våre.

Engasjementet har heller ikke latt vente på seg i noen av de mer dyptgående artiklene våre. Historien om eierskiftet ved Stormyr gård på Skåtøy har så langt ført til offentlig tilsyn og gransking, det er avdekket vesentlig brudd på driveplikt, det politiske hovedutvalget kan miste myndigheten til å alene avgjøre konsesjonssaker, som dessuten er satt på vent inntil våre folkevalgte får tilstrekkelig opplæring i lovverket, og de tre ønskete hyttefeltene på landbrukseiendommen ble sløyfet fra kommuneplanens arealdel.

Historien om det vesle boplikthuset som ble forvandlet til en luksuriøs drømmehytte på Stabbestad, som førte til at viktige spørsmål som potensielt ulovlige terrenginngrep og ikke minst boplikt er under myndighetenes forstørrelsesglass.

Historien om Fredensborgs fire konsesjonssøknader med politikernes knappe og utilstrekkelige flertallsvedtak, som førte til statlig inngripen og kjøpsnekt.

Historier om boliger som selges til stadig høyere og vanvittige summer og hvem som kjøper dem, som litt for ofte viser seg å være utenbys folk som slettes ikke sørger for lys i vinduene året rundt.

Hensikten bak det tidvis store fokuset på slike saker, er å fortelle den fortløpende historien om hvilken retning samfunnet vårt går i og hvilke konsekvenser det kan føre til. Jeg gjentar med glede min dyktige nyhetsredaktør, leder og kollegas ord fra hennes rykende kommentar sist fredag. Noe er riv ruskende galt.

En hytte i nabolaget mitt langs Ørvik-siden av Stabbestad er til salgs for nesten 17 millioner. En annen hytte på andre siden av sundet ble nylig solgt for godt over 20 millioner. Begge kunne like godt ha vært boliger med boplikt. I fjor ble to boliger på Skåtøy solgt for henholdsvis 13 og 15,7 millioner. Mon tro om noen åpner døra dersom jeg en kald tirsdag i november banker på for å spørre om de har sukker og melk til overs.

Det er en grunn til at man skiller mellom bolig og fritidsbolig. Det tror jeg stadig færre respekterer. De siste fem årene har Kragerø, ofte sammen med bydeler i Oslo, flere ganger opplevd den største prisveksten i boligmarkedet. La det synke inn mens du samtidig minner deg selv på at det finnes over 350 kommuner i Norge.

Boplikten er helt avgjørende for at lokalsamfunnet vi alle er så glad i skal få leve videre. For hver bolig som kjøpes av folk som i realiteten benytter den som fritidsbolig, frarøves folk som ønsker å bo her hele året nok en mulighet til å gjøre nettopp det. Kragerø er så vanvittig mye mer enn et sommerparadis. Derfor vil lokalavisa fortsette å belyse problematikken i lang tid framover. For å informere, opplyse, skape engasjement og rabalder.

Kanskje kan også de historiene føre til endringer. Kanskje jeg en dag kan peke ut noen hus til det framtidige barnebarnet og skryte av lyset i vinduene. Og hvem vet, kanskje enda et fortau.

Sondre Lindhagen Nilssen
Journalist