Hvem ville ved tusenårsskiftet ha trodd, nå når det nærmer seg 2022, at Kragerø som bysamfunn skulle ha mistet så mye som før var en selvfølgelighet: Politi, lensmann, posthus, sykehus og rehabilitetsavdeling, jernbanestasjon med venterom.

Det viktigste kommunikasjonsområdet med busser og ferjer og dypvannskaien er blitt utsatt for privat oppkjøp og har foreløpig ikke fått noe seriøs planlegging. Kommunen må ta sitt ansvar og overta kontrollen, og overlate de stramme tøyler til de virkelige fagfolkene, havnevesenet, losoldermann med flere, og med støtte fra alle som har sans for sjømannskap og Kragerø som fortsatt sjøfartsby og ivaretaker av en bruksvennlig ferjetrafikk.

Byen burde egentlig også ha en velutdannet byarkitekt. Det kontorbygget som står ferdig til kommunens arbeidsstokk er et fremmedelement. Det likner bare på bygningene ved Brotorvet. De fleste har vel antakelig glemt hva som skjedde der, da bygningene var ferdige. Den gang hadde Riksantikvaren anledning til å ta fra området statusen som meget verneverdig med en vakre bebyggelsen langs sjøen. Hadde Riksantikvaren kunnet si det samme i dag, ville de hatt nok å gjøre langs hele kysten.

Jeg mener det er vanvidd å ødelegge dypvannskaien. Det måtte være fint å få en ferje fra Kragerø til Larvik, som har tog og buss videre i fylket, videre til flyplass. Alt er mer lettvint i Vestfold, så jeg forstår at de helst vil slippe det.

Jernbanestasjonen bør igjen brukes til billettkjøp, opplysninger om reisetider, venterom med en enkel kafé og ly for ferjebrukerne.

Bygningen som i mange år var fabrikkbygning for kvinner, og som for en del år siden ble endret med leiligheter for eldre og restaurant i første etasje, burde absolutt bevares som et viktig historisk minne. Det var en god idé å la eldre mennesker bo et sted det er matbutikker, og ikke bare tunge bakker på alle kanter.

Nåværende eier som ville kaste ut eierne av leilighetene, anla rettssak, og det endte med at de måtte betale store advokathonorarer for å bo der i inntil 10 år. Så ville utbyggeren rive huset og bygge et hus som var pent, og arkitekten skulle være Snøhetta!

Snøhetta bygget operaen i Oslo som en kopi av en opera i Australia. Når det gjelder innredning, har de dårlig rykte (ktr. bygningen ved Store Lungegårdsvannet i Bergen. Munchmuseet Lambda er også bare en kopi av et hotell i Minorca.

Behold den redelige fabrikkbygningen med sine minner, eventuelt med endringer i restauranten. Hvis de eldres gjeld også kan betales, så er det en god gjerning, som mange vil bli glad for.

Ruth Hamran