Målet med utviklingen av Kragerø må ikke bare være privat profitt. Det tjener bare noen få på, og kanskje ikke så lenge. Jeg oppfordrer kommune og utbyggere til å gå sammen for å skape mer av det vi er glad i, og jeg kan gjerne bidra til det!

Det er i dag motstand mot utvikling av Jernbanekaia til boliger. Parkeringsprosjektet i Fermannsbakken er heller ikke populært. Sannsynlig fordi forslagene virker uten tanke på hva de gjør med byen og Kragerøs særpreg, som mange opplever blir «brukt» eller kommer for salg til «andre». Fastboende er redd småbyens verdifulle kvaliteter og identitet forsvinner, og spør hvem de attraktive områdene langs vannet blir for. De føler det mangler informasjon om avtaler eller politikernes prioriteringer, og de er redd de mister rett til felles kvaliteter på kaia, langs vannet eller utsikten.

Det er på tide at kommune og utbyggere snakker mer sammen, og deler mer informasjon om hvordan det kan skapes ny attraktivitet i «den lille rare byen». Vi trenger aktivitet i sentrum og en mer inkluderende samtale som kan gi entusiasme for utvikling. – Det er alle tjent med!

Byen trenger utvikling

«Den lille byen» er ressursen vi har, og den er sårbar. Den har behov for utvikling, men den må ta utgangspunkt i hva som er. Hva som trengs, og hva som kan gå tapt, må sees samtidig. Det nye må ikke miste det gamle. Utvikling er muligheten for å gjøre begge deler og helheten bedre.

Det trengs nye boliger i sentrum. Boliger tilpasset eldre og andre som vil bo mer lettstelt, er mangelvare. En hverdag uten bil kan gjøres aktuelt for flere, og by laget mer for folk er grunnlag for både god by, gode byboliger, bærekraftig utvikling og et Kragerø til å kjenne igjen. Økt beboermasse kan gi flere arbeidsplasser, fornye debatten om lokale utdanningsmuligheter og bidra til nye kulturelle «drivere». Men. Det trengs en politikk som gir bykjernen prioritet, og en vilje fra mange til å satse på Kragerø som levende helårs boligby med byliv!

Kragerøs gamle bykjerne er urban, kompakt og variert – overskuelig, overkommelig og omskiftelig. Den har grodd langsomt og lagvis. Den er attraktiv fordi den skaper møter - i tid og i rom. Dette er ressursen som må bygges videre på. Lokal byggeskikk og gamle handelshus kan møte ny arkitektur. Forlatte industrier og virksomheter kan settes i nye sammenhenger som gir merverdi for alle. Behold det som har verdi, og se gamle strandlinjer og utfyllinger etter nedlagt jernbane og verft som ressurser som kan gi byen til å mer av sitt beste. Ikke monoton, men full av variasjon og møtesteder.

Med stadig nye utbyggingsplaner - her, og der, som i sum utgjør nær størrelsen på halve dagens bykjerne! – er det fare for at mange mister kvalitetene i byen og målet av syne.

Spar-bygget i Kirkebukta, sammen med masse vei og mye annen asfalt, preger adkomsten til byen. Området er både utrygt og utrivelig. Likevel tegnes nye bygg i området uten forsøk på å bedre situasjonen, les – skape mer av det vi ønsker; en utvidelse av bykjernen som etter hvert kan bli både spennende og sammenhengende helt ut på Stilnestangen.

Fermannsbakken har attraktiv beliggenhet for boliger, og et p-hus her bør sees på med nye øyne. Bygg boliger, skjul p-anlegget, reduser areal for vei og rundkjøring, og vurder plassering av parkering nærmere Kragerøtunnelen. Slike grep kan gi bedre rom for en bydel der folk kan trives.

(Innlegget fortsetter under bildet)

På Jernbanekaia viser nye planer med store volumer og mange byrom, eller mellomrom, rundt. Det mimer byens tette struktur med skrå tak og skjeve retninger, og har positive sider. Men, når mange mellomrom knyttes til mye bolig, blir dette fort privat, og ikke byrom. Tomta er sentral og attraktiv, og langs havnefronten bør det prioriteres tilgjengelighet for alle – og offentlig innhold. Bygg gjerne boliger, men begrens mengden, og start utviklingen med utgangspunkt i Maxbobygget – som kan bli byens nye kulturbygg, et målpunkt, en møteplass med utadrettet program langs kaikanten!

(Innlegget fortsetter under bildet)

God by for alle!

Når snakkes går rundt enkeltprosjekter, blir målet om «en god by for alle» fort glemt. Det skal bo folk her hele året, og for disse er det fellesskapets interesser som må bli avklart først!

Medvirkning og involvering er derfor helt sentralt. Dette er lovpålagt og Kommune og utbyggere må ikke tenke dette som plikter. Det er en ressurs og et samarbeid om toveis informasjon til byens beste. Og Maxbobygget kan eventuelt benyttes som møteplass for en slik funksjon i en periode.

Dagens reguleringsplaner for havnefronten er gamle. De viser mye vei, store tomter, og mangler byrom for folk. Dette er ikke moderne planer for by med havn, og de passer ikke Kragerø. Det mangler en visjon som engasjerer og formidler entusiasme for å skape merverdier i byen. Havneplanene bør åpne for mer aktuelt innhold, og sees samlet. Det trengs en ny mulighetsstudie for bygg og funksjoner og kvaliteter for allmennheten: Å møte vannet er attraktivt for mye og for mange – og sikrer kvaliteter lenge!

I en slik studie av muligheter, sammenhenger og rekkefølger - kan man også diskutere handlingsrommet for utviklerne i bytte mot ønskede kvaliteter eller faktisk forenet om felles mål. Faren med planene som finnes er at de gir uklare føringer, løsrevne prosjekter og mellomrom som blir tilfeldige. Faren er at vi får mer av det vi ser i Kirkebukta i dag. Det skaper dårlig by og ikke en utvikling av Kragerø!

Hva skal vi gjøre?

Dette handler om hvordan arbeide sammen, om å forstå prosessene hos utviklere, kommunen og blant folk, om å vite hva man snakker om i en by. Det handler om å få en opplevelse av at det som kommer er noe vi ønsker oss, og at det vi bryr oss om får nye muligheter!

Kommune og utbyggere bør få fram hvordan beslutningene gagner byen: Med god by og «den lille rare» tydelig for øye, vil Kragerø fortsatt være attraktiv, med flere og mer robuste goder for utviklere og kjøpere.

Det må gjennomføres en helhetlig vurdering av gjeldende planer: Vi må minimere veiareal, finne sentrale prosjekter («drivere»), og bygge disse som rammer om byrom og byliv for alle.

En god prosess kan både gi bedre utnyttelse av tomtene og en by vi liker. Der vi langs havnefronten tar vare på det fine som er, og legge til noen nye perler. Da får vi et bærekraftig tilskudd til den gamle bykjernen.

Stopp opp, og ta noen steg sammen!

Einar Lunøe
sivilarkitekt