Damplokomotiv på Kragerø jernbanestasjon: De ruvet i Kragerø, de gamle damplokomotivene som av og til kom til ned til kystbyen. Det var et spesielt syn når disse store svarte tunge maskinene kom kjørende på Kragerøbanen med en hale av vogner etter seg. Hvem husker ikke all røyken og dampen som ble sendt til værs. Av og til sto det en sky av gnister fra skorsteinen. Etter toget kom som regel en mann kjørende de på dresin, for å eventuelt å slukke branntilløp på grunn av toget.
Jernbanestasjonen i Kragerø: Kragerø fikk et nytt signalbygg, stasjonsbygningen da Sørlandsbanen fikk sin foreløpige endestasjon i desember 1927. Arkitekten som hadde tegnet bygget var en kragerømann ved navn Gudmund Hoel. Han var fra Øya. Bildet som er fra 1928 ble tatt i forbindelse med at det ble lagt et jernbanespor mot Dampskipskaia. Dermed fikk Kragerø også en ny liten båthavn, Blindtarmen.
Jernbaneperrongen i Kragerø 1980: En gang hadde Kragerø en jernbane. Den ble innviet i 1927 og lagt ned i 1988. Dette fotografiet viser den røde motorvognen som kommer kjørende inn mot jernbanestasjonen. Motorvognen trafikkerte strekningen Neslandsvatn – Kragerø. Alt dette er nå borte og erstattet med vei. I bakgrunnen sees den store bukkrana til Tangen Verft. Også den og skipsverftet er borte. Med jernbanen og Tangen Verft forsvant mange viktige arbeidsplasser fra Kragerø.
Kragerø jernbanestasjon desember 1927: Dette bildet ble tatt under åpningsdagen, da kongen og kronprinsen kom til Kragerø for å foreta den offisielle åpningen av Kragerøbanen, fra Neslandsvatn til Kragerø by. Stasjonsbygningen er pyntet med lys rundt alle vinduene og til høyre kan man skimte paviljongen som ble laget for anledningen. Den ble senere fraktet til Biørnsborgparken, til glede for kragerøboere i mange år.
Venter på Kongen i 1927: Kragerø nærmer seg et helt spesielt jubileum. Om noen dager er det 90 år siden Kragerøbanen ble offisielt åpnet. I den anledning kom kong Haakon 7. til Kragerø. Som bildet viser var den nye stasjonsbygningen pyntet med lys rundt alle vinduene. Det var satt opp flaggstenger rundt bygningen og i enden av bygget, mot Blindtarmen, var det satt opp en musikkpaviljong. «Hele Kragerø» var på beina da kongetoget rullet inn foran stasjonen. Middagen ble holdt i skolens festsal på Feierheia.
Kragerø Jernbanestasjon under bygging: I desember er det 90 år siden kragerøbanen ble offisielt åpnet. Fra arbeidet ble satt i gang til første tog rullet inn på stasjonen hadde det tatt sju år. Bildet viser jernbanestasjonen som er under bygging. Den ble tatt i bruk en god stund før selve åpningen. I de årene arbeidet med banen pågikk, ble det tatt en god del bilder, slik at man i dag visuelt kan dokumentere denne store forandringen som skjedde i kystbyen Kragerø. Bildet viser fasaden ut mot Jernbanetorget.
Jernbanestasjonen og Blindtarmen: Hadde ikke jernbanen blitt lagt til Kragerø i 1920-åra, ville byen heller aldri hatt noen «Blindtarm». Dette bildet viser begge deler, jernbanen og Blindtarmen. Bildet er trolig tatt like etter krigen. I desember i år er det 90 år siden banen ble åpnet.
Søppel: – Dette kan ikke Kragerø kommune være bekjent av, sier Namik Cehajic og peker på alt søppelet som ligger utover bak skranken der det tidligere var turistinformasjon. Slik har det vært siden i sommer.
Kragerø Jernbanestasjon 1930: Toget til Oslo står klar til avgang på Kragerø jernbanestasjon. Røyken fra damplokomotivet stiger opp. Det er vinter og skyggene forteller oss at det er ettermiddagstoget som står på stasjonen. Den gang var Kragerø fortsatt endestasjon for Sørlandsbanen. Kragerøbanen, fra Neslandsvatn ble åpnet i desember 1927 og lagt ned 60 år senere.