Viltnemnda skal fortsatt ha styringen

Det ble en lang og engasjert debatt i kommunestyret, da politikerne diskuterte opprettelse av et ettersøkskorps for skadet vilt.

DEL

– Kommunen er viltmyndighet og har ansvar for ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt, fastslo kommunedirektøren i sin saksinnstilling.

– I Kragerø kommune har Viltnemnda tatt dette ansvaret. Nåværende ordning er avhengig av at minst ett medlem har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre ettersøk. Dette gir en sårbar situasjon, da medlemmer i nemnda velges politisk, og ikke på bakgrunn av nødvendig kunnskap for å utføre ettersøk, heter det i saken.

Kommunedirektøren foreslo derfor å opprette et eget ettersøkskorps. Det var alle enige i, og det var også bred enighet om rekruttering, opplæring og avlønning av et slikt korps. Men når det kom til organiseringen og forholdet mellom ettersøkskorpset og Viltnemnda, så var det et betydelig sprik.

Selvstendig korps

– Vi skal håndtere skadet vilt på en human måte. Dyr som lider, skal avlives på en hurtig måte, sa Knut Jarle Sørdalen (Sp).

Han pekte på at Viltnemnda har et bredt ansvarsområde, og ønsket at et ettersøkskorps skulle være førstelinjetjeneste for håndtering av skadet vilt.

– Ettersøkskorpset skal ha som oppgave å håndtere skadet hjortevilt langs vei og i terreng. Ettersøkskorpsets oppgave er å håndtere hjortevilt, være seg skadd vilt, fallvilt og ettersøk. All kontakt skal skje direkte til ettersøkskorpset og det er da ettersøkskorpsets oppgave å vurdere videre arbeid, het det i Sørdalens forslag.

– Ettersøkskorpset skal fortløpende informere Viltnemnda om sine oppdrag.

Viltnemndas ansvar

Men dette var Henriette Fluer Vikre (Frp) ikke enig i. Hun støttet seg til Viltnemndas behandling av saken.

– Viltnemnda ser helt klart behovet for opprettelsen av ettersøkskorps, dette er vi helt avhengige av for å kunne ivareta kommunens forpliktelser ovenfor viltet, sa Fluer Vikre.

– Samtidig er det slik at Viltnemnda sine medlemmer gjennom deltakelse i dette arbeidet holder seg oppdatert på viltbestand og beholder sin viktige posisjon i samfunnet som bindeledd mellom viltet og kommunen.

Hun pekte på at om Viltnemnda oppgaver skulle reduseres vesentlig, ville dette kunne ha en betydelig innvirkning på medlemmenes motivasjon, og framtiden rekruttering av medlemmer med faglig bakgrunn.

– Viltnemnda ønsker fortsatt og «ha hånda på rattet» og delta i det feltarbeidet som faller naturlig. Et ettersøkskorps må administreres av den valgte Viltnemnda, sa Fluer Vikre.

Hun la fram et forslag der det blant annet heter at «Viltnemnda håndterer selv saker der det ikke er behov for ettersøk. Ettersøkskorpset håndterer saker hvor det er behov for kompetanse etter kravene som til enhver tid er satt for ettersøksarbeid.»

– Ettersøkskorpset skal være et av viltnemndas verktøy for å oppfylle kommunens forpliktelser for en forsvarlig viltforvaltning, heter det i forslaget.

Skaper uklarhet

Jone Blikra (Ap) ga full støtte til Frps forslag, og understreket særlig behovet for klarhet i hvor publikum skulle henvende seg om skadet vilt.

– Vi kan ikke skape usikkerhet om hvem som har ansvaret, og hvor publikum skal henvende seg om skadet vilt. Skal en bilfører som kjører etter E18 ta kontakt med viltnemnda i Gjerstad eller Bamble hvis de kjører på et hjortedyr, men hvis det skjer i Kragerø så skal de henvende seg til et ettersøkskorps? spurte Blikra.

Han viste til at selv om de fleste ringer politiet ved dyrepåkjørsler, så har politiets operasjonssentral 49 kommuner å forholde seg til. Og da bør det være klare rutiner for videre kontakt, mente Blikra.

Også MDG, KrF og Rødt signaliserte støtte til Fluer Vikres forslag, om at Viltnemnda fortsatt skal være kontaktpunkt og styre arbeidet med håndtering av skadet vilt.

Det ble da også vedtatt med 25 mot 10 stemmer.

Artikkeltags