Kommentar til Høyres gruppeleder Anita Mjelland

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Høyre ved Anita Mjelland ønsker råd til hva politikerne bør gjøre i skolestruktursaken. Det er bra. Her er mine betraktninger etter 30 år som skoleleder i skoler med alt fra 50 til 600 elever.

Mjelland skriver at Høyre vil gjøre sitt beste for at lærerne vi har, også fremover, skal kunne klare å gjøre jobben sin på en god måte. Det Mjelland skriver oppleves som en skole i en rosa sky av muligheter når hun bl.a sier at barn skal få ekstra hjelp når lærer oppdager at en elev trenger det for å lære å lese, skrive eller regne. En slik hjelp bør være en selvfølge, men i hvor stor grad vil skolene oppleve å få til dette når de nå står foran nedskjæringer?

Min erfaring er at god hjelp til elever som sliter ikke alltid betyr ekstra kostnader til timer eller læremidler, så der har Mjelland et poeng. Men det er allikevel mer som må til. At det på den enkelte skole er et støtteapparat der elev, lærer og skoleleder kan få veiledning og konkret hjelp til tiltak, oppleves ofte som svært avgjørende for å lykkes i arbeidet rundt eleven. For eksempel det å kunne tilby elev og lærer en støttende tjeneste inn i klasserommet eller ute i skolegården en periode av en miljøterapeut, kan ha god effekt til elever som har utfordringer.

Mjelland nevner også at skolen skal kunne sette inn hjelpetiltak uten at det nødvendigvis bør ligge et formelt vedtak om dette. Det er en tanke jeg støtter, men tenker Høyre da å sørge for at skolen har en en fleksibel timepott for å sikre de hjelpetiltakene som vil måtte utløse ekstra timer? Det kan bli krevende å få til når skolene nå står overfor økonomiske innstramminger. En ny skolestruktur skal vel oppfylle at skoler slåes sammen, samtidig som de økonomiske rammene til drift av hver enkelt skole også kommer til å gå ned? Da er det kanskje ikke midler igjen til å realisere de gode intensjonene Høyre har.

Det er nå nødvendig at gode politiske beslutninger fattes slik at de økonomiske ressursene vi faktisk har til rådighet blir brukt på en måte som er til elevenes beste. Hva er det da som må til for at en skole skal klare å gi flest mulig elever et godt faglig og sosialt opplæringstilbud? Jeg tenker: Hver skole sitt kongerike! Med det mener jeg en skole som inneholder det støtteapparatet og timetallet til opplæring som trengs for å kunne gi forsvarlig opplæring og trivsel til elevene. Hvert femte barn i skolen trenger en spesiell oppfølging for å lykkes med det skolefaglige eller med sin sosiale kompetanse – eller begge deler. Dette dokumenteres i rapporten “Et lag rundt læreren” (2014) fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Mitt håp er at hver skole i en eventuelt ny struktur rigges slik at den har støttefunksjoner som bidrar til at eleven får bedre forutsetninger til å motta læring. Det bør være en selvfølge at det på hver skole er en miljøterapeut/ sosiallærer, helst flere, helsesykepleier, veileder i spesialundervisning, ikt- ansvarlig, kontorpersonale og ikke minst et solid lederteam rundt rektor. Det er den modellen politikerne bør strekke seg etter. Dette krever at den enkelte skole rigges med tilstrekkelige midler til funksjoner i alle ledd. Gjør den enkelte skole i stand til å løse flest mulig av oppgavene internt. Er det en tanke at kommunale tjenester skolene nå får utenfra bør inn på den enkelte skole? Kan det sette skolene bedre i stand til å være tett på den enkelte elev og oppleve økte muligheter for å lykkes med sitt mandat?

Min konklusjon er at den enkelte skole må være av en viss størrelse for i mest mulig grad kunne ha funksjoner som gjør at den kan ta hånd om alle sine oppgaver. Det er rådet jeg ønsker å gi Høyre. Skoleforskningen er ikke entydig i sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper ved små og store skoler. Vi vet også at nærskole oppleves som viktig av de fleste elever.

Derfor er det vanskelige valg politikerne må ta. I Kragerø må vi kanskje revurdere hva en stor skole er og hvor nærme en skole må ligge. Vi må våge å gå for modeller som gir lærere, andre ansatte og skoleledere en mulighet for å lykkes. Det er da vi med stolthet kan si at skolene i Kragerø ivaretar elevene til barnas og ungdommens beste.

Tone Gregersen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken