Gå til sidens hovedinnhold

Kjedelig, men viktig

KRONIKK

Så er vi her igjen. Ikke ulikt hvordan vi opplevde de tidligere smitteutbruddene i Kragerø, spesielt i desember i fjor til over nyttår og senere rundt påske og resten av april, meldes det stadig om nye positive prøveresultater for viruset som i over halvannet år har hengt over oss. Forrige gang jeg skrev kronikk var det i ekstase etter gjenåpning av landet og et tilnærmet normalt samfunn igjen. Stemningen er ikke helt den samme i dag.

Jeg var nok én av mange som leste regjeringens gladmelding som lød «innfører normal hverdag» med store bokstaver, men som ikke fokuserte noe spesielt på at det videre lød «med økt beredskap». Som en liten skrift nederst på bruksanvisningen med stor betydning. For pandemien er på ingen måte over. Nasjonale og ikke minst lokale tiltak er fremdeles reelle konsekvenser av stadig økende smittetrender.

Heldigvis har Kragerø, trolig takket være en vanvittig dugnadsinnsats, klart seg godt gjennom de verste periodene. Slik jeg oppfatter det, har folk tatt råd og retningslinjer på alvor, fulgt lokale smittevernforskrifter og gjort som de har fått beskjed om. Det tror jeg er blant styrkene man har som et relativt lite lokalsamfunn. Vi bryr oss om hverandre. Vi har vært flinke gutter og jenter, alle sammen. Det må vi fortsette med slik at vi kan feire en normal jul, som jo er rett rundt hjørnet. Jeg tror ingen ønsker en reprise fra fjorårets situasjon.

For i Kragerø har vi også kjent på alvoret. Som journalist i lokalavisa består hverdagen av å skrive om stort og smått, men julaften i fjor vil jeg for alltid huske som en av de tyngste dagene. Jeg satt på kontoret og forsøkte så godt jeg kunne å formidle Einar Bangs bortgang på en så respektfull og varsom måte som mulig, etter å ha snakket med familien hans, venner og kolleger. Ikke lenge etter at han ble smittet mens han var innlagt på hjerteavdelingen ved sykehuset i Skien, var han ikke mer. Det var langt fra det første dødsfallet som ble sett i sammenheng med viruset, men det blir ekstra sårt og treffer oss dypt når det skjer med en av våre egne. Kort tid senere mistet vi også Arild Gundersen under liknende omstendigheter. Jeg håper vi slipper å formidle flere slike tragiske skjebner.

Det hele starter med å hindre ytterligere spredning. Et kollektivt ansvar som innebærer å følge rådene om å holde avstand og begrense nærkontakter, være nøye på håndhygiene og igjen møte folk med albuen framfor hånda. Slik kommuneoverlegen tidligere uttalte: Det er kjedelig, men det er oppskriften. Vi har ingen flere å miste og vi må fortsette å vise omsorg overfor hverandre. Det må vi, du og jeg, sørge for.

Sondre Lindhagen Nilssen
Journalist

Kommentarer til denne saken