Her er oppsiktsvekkende nyheter og ikke minst et fornøyelig tilbakeblikk på vår nære fortid. Barndomsminner fra livet rundt Kirketomta og Andølingen på 1960 og 70-tallet, fortalt av Morten Rugtveit.

Den store nyheten, sett ut fra et kunst- og kulturhistorisk perspektiv er ført i pennen av Sverre Okkenhaug. Han tar for seg et maleri Wilhelm Peters laget av barn i Smedsbukta i 1911. Barn som leker i en pram. Den ene av de i båten er mor til artikkelforfatteren.

Frem fra glemselen

Det hele starter med funnet av en bunke brev fra kunstneren, Wilhelm Peters til Sverre Okkenhaugs besteforeldre, Cathrine og Ragnvald Bentzon. Peters var en hyppig gjest hjemme hos familien Bentzon som bodde i Buchholmgården.

I 1910 lekte noen barn i Smedsbukta og Wilhelm Peters laget skisser av dem og båten de satt i. Senere ble barna i båten motivet i et maleri som er 250 ganger 180 centimeter stort. Da bildet var ferdig ble det ble stilt ut i galleriet «Le Salon de Paris». Hvor det ble solgt. Peters sendte et svart/hvitt foto av maleriet til Sverres besteforeldre som han var blitt godt kjent med. Sverre Okkenhaug skriver:

«Jeg har ofte tenkt på maleriet av barna i prammen i Smedsbukta. Vi vet det ble solgt i salongen i Paris i 1911. Finnes det i Europa? Det kunne være artig å forsøke å spore det opp og få det til Norge», skriver Okkenhaug.

Så en dag får han en e-post som satte han på sporet … Sverre Okkenhaug fant ut hvem som eier maleriet i dag og har fått sett bildet med egne øyne. Hele denne fantastiske historien forteller han om i årsskriftet.

Livet rundt Kirketomta

Så til artikkelen som trolig vil glede de fleste leserne. Morten Rugtveits barndomsminner fra Kirketomta og Andølingen. «Vi flyttet til Kirketomta i 1967, da jeg begynte på skolen. Vi flyttet inn i huset til mine besteforeldre», skriver Morten Rugtveit.

I huset som en mann ved navn Nordal hadde kolonialbutikk fra 1927 til 1941. Huset ble kjøpt av Mortens oldeforeldre i 1946.

Morten Rugtveit skriver om stedet, om livet rundt Kirketomta – som de kalte for «Jungelen» – og alle vennene hans og hva de fant på om kveldene. Mange unger bodde i dette strøket på den tiden. Han forteller om husene og folk som bodde der. Om små og store hverdagsopplevelser. Ikke minst var området rundt kirken et viktig sted, og vi blir med i spennende turer opp i kirketårnet.

Han forteller om hendelser som da de snek seg inn i Kragerø Cafè for å spille på 25-øresautomaten. Om fotballøkka nederst i Fermannsbakken, om tømmerflåtene i Kirkebukta og ulovlige turer inn på jernbaneområdet.

Kirketomta var samlingsplassen for dem som bodde i nærheten. Det var her de lekte, men etter at plassen ble asfaltert i 1977 ble leken aldri den samme, forteller Morten Rugtveit.

Det fine er at artikkelen er krydret med private fotografier som ble tatt i disse årene han forteller om. Når man leser slike fortellinger er det ikke fritt for at man fort kan ønske seg tilbake.

Thomesheien Husmorskole

Ulf Hamran forteller historien om et spesielt hus i Kragerø. Den store murbygningen som en gang var Mylius Sølvvarefabrikk. At bygningen har vært og har igjen blitt igjen bolig, vet de fleste. Men huset har også en annen historie som kanskje en del ikke vet. På 1930-tallet var her en meget anerkjent og fornem husmorskole og et badehotell på sommeren.

Hamran skriver om huset fra det ble bygget av Thomas Møller Wiborg i 1886–87, og hva som skjedde fram til våre dager. Den morsomste delen av historien er om husmorskolen. Ikke minst på grunn av alle illustrasjonene. En meget forseggjort brosjyre er gjengitt side for side og denne gir leserne er godt innblikk i hva man drev med. Det er en rekke bilder av rom og værelser. Skolen hadde også et eget badehus på Skrubben.

Det var den gang en viss konkurranse mellom Skrubben Husmorskole og husmorskolen på Thomesheien. At skolene også fikk en spesiell betydning for lokalsamfunnet beskriver Hamran på denne måten: «Begge skolene leverte damer til det lokale ekteskapsmarkedet».

«Krigen» fortsetter

Annen verdenskrig er en periode av historien man aldri blir ferdig med. Heller ikke lokalt. «Historieglimt» har tatt med to nye artikler. Per Johnny Thoresen skriver om Carl Angel Tergersen fra Tåtøy, som var med i den berømte «Bataljon 99». Tergersen var en høyt dekorert krigshelt. Utmerkelsene og medaljene han fikk har i høst vært utstilt i Skagerrak Sparebank.

Den andre artikkelen bygger på et manuskript på 116 maskinskrevne sider laget av Kristen Sandaas, som er kalt «Slik var det også». Han forteller om sin ferd for å kunne delta i kampen mot Hitlers Tyskland under krigen. Allerede under krigsutbruddet forsøkte han å slutte seg til de norske styrkene som kjempet mot tyskerne. Han utdannet seg ved Sjømannsskolen i Oslo. Etter endt eksamen gjorde han som mange andre unge nordmenn. Forsøkte å ta seg til England for å delta i Krigen. Han flyktet først til Sverige.

Det er en dramatisk historie som her har kommet på trykk. Sverre Okkenhaug har redigert artikkelen som er første av to. Neste og siste del av Kristen Sandaas opplevelser vil komme i Historieglimt 2021.

14 artikler

Historieglimt inneholder 14 artikler som favner veldig vidt. Det vil ta for mye plass og ta for seg hver fortelling. Men det er mye mer og interessant i boka enn de fire som er omtalt i denne artikkelen. Kan nevne at Kai Køhler har skrevet to. En om «Ronald Fangens oppvekst» og om den tidligere Vestmar-redaktøren Berntine Ruud Hellesnes «en fortelling om sivilt mot». Om hvordan hun drev Vestmar i ukene etter krigsutbruddet.

Jens Jacob Jensen og Thor Hansen skriver om skipsmodeller. De tar for seg bygging og restaurering av skutemodeller i Kragerø. Lars Erik Vaale skriver en morsom sak, «Syndere i sommershorts.", som han har kalt, «En historisk avkledningsmanøver». Den gangen moralen i Kragerø sto i fare.

Tor Dønvik er den som har gått lengst bakover i tid. Tatt for seg Skåtøy fra år 1400 til 1800, der han forteller og tar for seg vanlig folks liv på Skåtøy. Her er mye ukjent stoff for de aller fleste.

Til sist kan vi nevne at denne artikkelens forfatter, KV-journalist Jimmy Åsen, har skrevet om «Da spanskesyken rammet Kragerø i 1818–1919. I tillegg har han tatt for seg en fagforeningspionér i Kragerø som veldig mange kjente, Willy Karlsen.