Gå til sidens hovedinnhold

Kan du huse den gang ...

KRONIKK

KV har en fast spalte i papiravisa, «Svunnen tid» og en bildeserie på KV.no, kalt «Dypdykk i arkivet». Dette er faste innslag med bilder hvor man kan drømme seg litt tilbake i tid og minnes hvordan det var en gang. Jeg tror at vi har godt av å stoppe opp litt, tenke og se seg litt tilbake og slippe minnene løs.

Hvem har ikke minner fra den gamle Kragerøhallen? Fra den gangen Kragerø «spiste kirsebær» med de store håndballagene i landet og sågar slo dem? Flere av Kragerøs gamle idrettshelter kan knyttes til håndballen. For meg og sikkert for flere andre var Tore Bjørn Beldo det store navnet. Arbeidergutten fra Maistanga som ble blant de største og beste håndballspillerne i landet.

Han hadde kallenavnet, eller la oss si artistnavnet «Dutta». Som håndballspiller var nok han mange år forut for sin tid. Det han gjorde på håndballbanen har vel knapt noen gjort bedre enn ham. Dutta var artisten og trollmannen som kunne finne på det mest utrolige.

Han var ganske hensynsløs med seg selv på sine gjennombrudd, da han stupte gjennom «fiendens» forsvarsmur. Hvem husker ikke da han fra nærmest død vinkel kastet seg inn i målgården fra «feil side». Gjorde en kringlebevegelse i lufta og tryllet ballen i mål. Det skulle fysisk sett ikke være mulig, men Dutta klarte det umulige.

Dutta var ikke bare god selv, han var en mester i å gjøre de andre på laget gode. Hvem husker ikke hans knallharde innspill til strek. De var harde som skudd og på linja sto Sigurd Gausdal og tok imot ballen. Dutta kikket ikke engang på Sigurd, han viste bare at han var der. Bang, i klypene på Sigurd – som igjen satt ballen i mål.

Det var fantastiske tider fra midt på 1970-tallet og framover. På denne tiden begynte avisene med mer fotografier. Ny teknologi gjorde det mulig for journalistene å framkalle filmene selv og lage egne bilder. Dessuten var håndballreportasjer godt lesestoff, og spesielt hvis vi klarte å fange øyeblikkene. De spektakulære situasjonene. Det var her at Dutta kom til sin rett. Han var artisten og bohemen på banen.

En annen ting som gir gode minner er den utrolige stemningen i den gamle Kragerøhallen. Man måtte møte opp en god time før avkast for å få seg en brukbar plass. På tribunen sto folk så tett som om de var presset inn i en sardinboks. Rundt banen sto folk tett i tett og nesten ute på banen. Bak mål satt vi, journalistene, med kamera parat for å fange de rette øyeblikkene.

Det var tider. Tider som aldri kommer tilbake, men heldigvis finnes fotografiene. Nå kan vi sitte å se på dem og si: «Kan du huse den gang ...»

Kommentarer til denne saken