Gå til sidens hovedinnhold

Jekk deg ned, Tollefsen

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Sist uke presenterte Tollefsen-selskapet Fredensborg Fritid sine planer for regulering av det såkalte Tollboden-kvartalet. Eiendomsmilliardæren lokker med investeringer på nesten en kvart milliard. Utbyggingen skal gi over 80 nye hotellrom, nesten 20.000 flere gjestedøgn og et betydelig antall årsverk – både under byggeperioden og i hotelldriften når den er oppe og går for fullt.

Så langt har planene ikke fått den samme «bakoversveisen» i sosiale medier og i leserbrevspaltene som mange andre av Tollefsens Kragerø-prosjekter har vært gjennom. Det kan nok skyldes at prosjektet langt på vei ser ut til å beholde mye av den nåværende bebyggelsens «ansikt», samtidig som bygningenes innhold endres til den utvidete hotelldriften som er påtenkt. Med to iøynefallende unntak – Posthusgården og Biørnegården.

La oss ta for oss Posthusgården først. Tre etasjer på toppen av den eksisterende bygningen vil bli svært dominerende midt i den bevaringsverdige delen av Kragerø sentrum. Noen vil kanskje synes det er spennende med bygninger med moderne uttrykk i kombinasjon med mer tradisjonelle omgivelser. Jeg er blant dem som synes at det kan fungere enkelte ganger. Men i dette tilfellet synes jeg det er høyden på bygget som blir problematisk. Det samme synes jeg for øvrig det også er med planene for Gofjeldgården, selv om det der er kun snakk om én ekstra etasje. Dersom lokalpolitikerne først åpner for å «stable» på nye etasjer, så vil det kunne utløse flere liknende søknader. Og har kommunen først sagt ja til en eller to slike søknader, så blir der vrient å argumentere for å si nei til eventuelle andre som måtte komme. Å bygge så høyt som planene er for Posthusgården vil dessuten stjele både sol og utsikt fra fellesskapet. Det er det viktigste argumentet for meg når jeg nå oppfordrer Ivar Tollefsen om å «jekke seg ned» – i alle fall når det gjelder Posthusgården.

Biørnegården – som mange av oss kaller Solbekkgården – er foreslått revet. Det synes jeg er synd. Ikke fordi jeg synes bygningen er utpreget vakker slik den står i dag, men fordi jeg har sansen for gjenbruk der det er mulig. Selv bor jeg i en bolig på Biørnebyen som min oldefar bygde i 1921. Det er dessverre lite av dagens fasader som viser spor av at huset feirer 100-årsjubileum i år. En ombygging og utbygging på starten av 1970-tallet ga huset mitt dagens uttrykk. Klart jeg har vært inne på tanken om å tilbakeføre stilen slik den var da den eldste delen av huset ble bygget. Men samtidig har jeg sansen for at husets utvikling, som henger tett sammen min slekts historie, er synlig. Men kanskje får jeg lyst og anledning til å sette mitt eget spor i byggets historie gjennom en ombygging – hvem vet.

Jeg forstår at det kan være vrient, men kanskje ikke umulig, å bygge om Biørnegården til en del av et fungerende hotell. Ivar Tollefsen har jo tidligere vist at slike prosjekter er mulige, gjennom det som har skjedd med Tollboden. Det at Fredensborg ønsker å oppføre den nye Biørnegården i stil med hvordan bygget så ut på slutten av 1800-tallet, gjør nok rivingen mindre smertefull for mange. Hvor nærme de framlagte illustrasjonene er byggets utseende på 1800-tallet, skal jeg ikke våge meg på å vurdere. Men heldigvis har vi lokale kapasiteter med relevant kompetanse som kan gi gode innspill på det.

Jeg har uansett sansen for at Fredensborg i forbindelse med utviklingen av Tollboden-kvartalet har lagt opp til en prosess som legger til rette for alle som ønsker å engasjere seg og har meninger om prosjektet. Både gjennom det åpne møtet som allerede er arrangert i kinoen, og med visningssenteret i bygningen ved siden av Biørnegården. Reguleringen skal selvsagt også ut på offentlig høring, før våre folkevalgte til slutt skal bestemme seg for hvilke hensyn de legger størst vekt på.

Espen Solberg Nilsen
Ansvarlig redaktør

Kommentarer til denne saken