Da jeg vandret en stillferdig liten spasertur langs de vakre gjengrodde stier og ubebodde strøk som oftest kalt «Farsjøveien», ble jeg bevisst på et nokså merkverdig syn der jeg trasket av sted. Søppel. Søppel, søppel og mer søppel. Det verste er at dette ikke er første gangen heller.

Jeg liker å dra av gårde langs de fine jordene og skogsområdene her ute i kommunens ytterste grenser, så jeg har da noe erfaring med å se alt mulig rart som folk legger fra seg i grøftekantene. Om oss farsjøværinger kan skape så mye rusk og rask rundt omkring på vårt kjære tettsteds kriker og kroker, er det neimen ikke rart at verden har et søppelproblem.

Til vårt forsvar bør det nå nevnes at vi er naboen til byfolkas hovedvei til Sørlandet, altså E18. Når våre landsmenn fra Oslo kommer kjørende av gårde på sin ferd fra gamle Kristianias grå og støvete skjul mot drømmen om hvite hus, ferieidyll og søndagspils på kaia i Tvedestrand, så har dem nok kastet ut ett og annet avfall fra bilrutene sine.

Med tanke på at vår lille Perle blant Kystbyer heldigvis ikke har en McDonalds enda, kan en nok kanskje rette en prekende pekefinger mot syndige bærumturister når en finner engangskopper bemerket med den foraktede gule M-logoen. Når en tar inn i betraktning at disse koppene inneholder plast (ja faktisk), er det nok ingen som kan bedømme meg for å bli rimelig irritert på alle disse sjåførene som suser forbi.

Men når en finner plastikk emballasje og Cola flaske langs de tynne snirklete asfaltveiene langt borte fra all motorstøy og Scania-varebiler, så må man da få lov til å løfte et litt bebreidende øyebryn. Og med tanke på at dette bare er søte lille Farsjø det er snakk om, så tør jeg ikke tenke på hvor stort problem dette må være kommunen rundt.

Mine kjære medborgere i Kragerø: la oss nå forbedre oss alle sammen. Jeg, du og alle andre. Slik kan ikke fortsette.

Markus Mohammed Wohlenberg
student