Odin gikk de første tre skoleårene på Folkestad skole i Bø. Så flyttet han til Notodden og begynte i 4. klasse på Tveiten skole og videre på Notodden ungdomsskole.
– Det var en helt annen stemning i Bø enn her. Jeg ble aldri mobbet i Bø. Det begynte ikke med det samme på Tveiten heller, men bygget gradvis på seg. Jeg tror mobbingen kanskje begynte fordi jeg hadde litt andre interesser enn flertallet. Jeg var interessert i videospill, de fleste andre i sport, og mest i fotball. Norge, som suger i fotball, så hvorfor er det så morsomt, undrer Odin.
Havnet i slåsskamper
Han synes mobbing er en litt vanskelig terminologi fordi ingen egentlig har direkte skyld i det som har skjedd, selv om han ble mobbet verbalt, sparket og slått. Spesielt på ungdomsskolen var det kult hvis noen klarte å mobbe andre uten at det kunne bevises.
– Noen kunne gå forbi og dytte hardt i meg. Det gikk så fort, at ingen kunne bevise at det ble gjort med vilje. Jeg visste det var med vilje. Til slutt blir du så paranoid at du tror alt gjøres med vilje, selv om det ikke er tilfelle.
Både Odin og moren hans tok mobbingen opp med lærerne flere ganger. Ingenting skjedde.
– Det endte med at jeg ble så sint at jeg havnet i slåsskamper. Da syntes lærerne plutselig det var veldig alvorlig, men bare i en halvtime. Odins inntrykk den gangen var at de bare ville bli ferdig med det, men ikke ta mer tak i det.
Slåssingen hjalp ingen ting, og Odin forteller om et hierarki blant elevene. Han visste han ville havne nederst i dette hierarkiet, og valgte selv å trekke seg tilbake, og ble dermed fryst ut. Det gjorde at han fikk være litt mer i fred, mens spesielt en annen gutt ble hakkekyllingen. Det handlet om å være tøffest i hierarkiet. Det var et barnslig spill.
– En gang tapet de en elev fast til en stol og bar ham ut på skoleplassen. De mistet han, og han falt med fjeset rett i asfalten. Dette var en såkalt liten «spøk», så da kan du tenke deg. Det eskalerte hele tiden. Det ble gjort ting som andre steder hadde blitt sett på som helt unormalt. Lærerne skjønte alvoret, men hadde ikke ork til å gjøre noe med det, hevder Odin.
– Passer ikke alle
Odin hadde kamerater som var utsatt for det samme. De flyttet til andre byer så fort foreldrene fikk ny jobb og hadde mulighet til å flytte. Dermed isolerte Odin seg også på fritida. Videospill ble en altoppslukende flukt. I Bø hadde dette bare vært en stor interesse, for da var han også mye ute og lekte med venner.
– Noen ganger blir barn veldig frustrert over hvordan de har det i hverdagen. Istedenfor å ta dette opp med dem det gjelder, blir de feige og lar det gå utover andre, og da de barna de er minst sammen med. På ungdomsskolen er noen så leie av skole og samtidig fulle av energi, at de må få utløp for dette på en eller annen måte. Det kan ikke være meningen at alle skal takle ungdomsskolen slik den er i dag, funderer Odin.
Han har stor forståelse for at noen har interesser som ikke sammenfaller med skolefagene, og synes disse heller bør få gå i lære hos noen som driver med det de interesserer seg for.
– Det er ødeleggende for dem å være på skolen, og de ødelegger skoledagen for de andre elevene.
– Umulig å lære noe
Odin forteller at det alltid var litt urolig i klassen på Tveiten, og at det på ungdomsskolen ble hva han kaller "helt ekstremt".
– Vi fikk høre at vi var den verste klassen i landet, og at det skulle komme noen fra Oslo, som skulle observere oss. I timene satt mange elever på pultene, ropte og herjet, og læreren klarte ikke gjøre noe med det. Det fantes ikke respekt. Jeg var alltid stille og satt i et hjørne. Det var umulig å lære noe, og det siste året ble jeg så lei at jeg bare gikk fra timene. Ingen la merke til det, sier Odin, stille.
– Var det ingen som la merke til at du gikk?
– Nei, det var iallfall ingen som kommenterte det, og dette gjorde jeg hele det siste året. Det var en god løsning, for da gikk jeg rundt hele dagen og gjorde ingenting, og klarte dermed å gjøre lekser da jeg kom hjem. De to første årene på ungdomsskolen var jeg helt ferdig når skoledagen var over, forteller Odin.
– Ta egne valg
Nå er han 23 år og kan reflektere over det som har skjedd. Han var åpen om det hjemme også da, men vet ikke om han klarte å kommunisere hva som egentlig skjedde.
– Det er ikke vanlig for små gutter å snakke om slike ting, og det kan man heller ikke forvente. Gutter takler det nok på en litt annen måte enn jenter. Gutter har ikke interesse av å tenke over det som har skjedd og prate om det, men prøver kanskje heller å bli god i noe. Det er ikke alltid det finnes noen å snakke med som bryr seg heller.
– Hva er ditt råd til gutter som blir mobbet?
– Man må finne noe å gjøre som man trives med, ta egne valg og gå for dem. Man må ikke bry seg om hva alle andre sier, for de har ikke rett, svarer Odin.
– Kunne du gjort noe annerledes selv?
– Det måtte vært å dra fra timene det første og andre året på ungdomsskolen. Da hadde jeg lært mer, for dette var bortkastet tid. Nesten alt jeg har lært etter barneskolen, har jeg lært på videregående og i jobben, og det rare er jo at alt det vi hadde på ungdomsskolen fikk vi på nytt på videregående, sier Odin.
For få ressurser
– Hvorfor møtte du på skolen hvis du hadde så lite utbytte av timene?
– Det var klar beskjed fra mamma om å gjøre, svarer Odin, som undrer seg over hvorfor ikke foreldrene får høre om det som skjer på skolen. Han er også tydelig på at det ikke er nok ressurser på skolene.
– Vi hadde bare en lærer i timene, og var en stor problemklasse. Jeg blir irritert når jeg ser hvor lite lærerne tjener, og hvor høye krav det settes til dem. De skal sørge for at alle elevene i en klasse skal lære veldig mye etter en oppsatt plan hvert år. De må late som om de gjør nok, selv om de vet at de ikke gjør det. Det blir et skuespill. Jeg er sikker på at det er mange lærere som hater seg selv, fordi de vet de ikke gjør nok, fordi det er for få ressurser. Jeg ser det overalt, folk som gjør noe og lyver om hvor fornøyde de er med valget de har tatt og det de gjør, sier Odin, og fortsetter;
– I en periode skjønte jeg ikke opp eller ned på ting, for alle rundt meg oppførte seg som om alt var så bra, samtidig som de visste at urett skjedde og at flere ikke var fornøyde med hverdagen, sier Odin.
Mange spørsmål
Han har pratet med folk som har gått på andre skoler i Notodden, og har ikke inntrykk av at det er så ille der. – Hvorfor er det slik? Jeg skjønner ikke dette, har det med de ansatte å gjøre, eller er det nabolaget, eller hva? Jeg har en lillebror som har opplevd noe av det samme, sier Odin.
– Var du og er du sint for det som har skjedd?
– Nei, jeg aksepterte det. Alle ønsker jo å være en del av en gruppe, men jeg ville ikke være med og gjøre slike ting som ble gjort mot andre på ungdomsskolen. Men, det er irriterende å lese og hører at dette fortsatt skjer og ikke blir gjort noe med. Nå senere har jeg møtt andre som har opplevd det samme, og nå kan jeg prate med folk som ikke har det så bra. Jeg har klart meg bra, noen har det gått så ille med at de ikke har jobb og bruker stoff, forteller Odin.
– Hva tror du om et mobbeteam?
– Man kan kalle det så mye, men det er det som praktisk gjøres som betyr noe. Jeg tror ikke et mobbeteam er hele løsningen. Mobbingen må tas ved rota der den skjer, det vil si i klasserommet og ellers på skolen. Jeg har ikke løsningen, men dette med mobbing er mer komplisert enn at det kan settes inn i et system, og så er det fikset.
Rammet av pandemien
Etter ungdomsskolen begynte Odin på Andøy videregående skole i Andenes, gikk så det andre året på Skien videregående skole, før han avsluttet med tredje året på Andøya igjen på landslinjen for romteknologi.
– Det var som en frisk pust å begynne på videregående med bare greie folk som ville meg vel. Det var nytt for meg, etter alle de årene jeg hadde hatt det så vondt.
Etter dette har Odin jobbet som telemontør, helt til pandemien kom og førte til innskrenkninger i bedriften.
Kan ikke kommentere
- Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere denne saken eller andre enkeltsaker. Jeg er opptatt av at alle skal ha det bra på skolen og hvordan systemet kan bidra til at alle får nettopp det, sier kommunalsjef Jan Erik Søhol i Notodden kommune.