Gå til sidens hovedinnhold

Ja, hva vil dere gjøre nå?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kragerø kommune står overfor betydelige utfordringer. Det er et faktum som nok ingen politiker vil benekte.

Situasjonsbeskrivelsen kan nok variere noe etter hvem du spør, men kjernen i problemet må alle akseptere. Innbyggertallet har gått jevnt tilbake, selv om det er visse tegn til stabilisering. Men uansett, Kragerøs befolkning endrer seg. Antall skolebarn og unge går sakte, men sikkert nedover. Antall eldre øker mer enn landsgjennomsnittet, og økningen akselererer.

Denne utviklingen har betydelig konsekvenser. Det er nå flere år siden kommunedirektøren i sitt budsjett konkluderte med at det nå måtte brukes mindre ressurser på gruppen barn og unge, og større ressurser på gruppen eldre.

I dette ligger ikke noen nedvurdering av skole, barnehage og oppveksttiltak. Det er rett og slett en naturlig konsekvens av størrelsene på befolkningsgruppene. Så sent som denne uken la kommunedirektøren fram tall for politikerne som viste at det statlige tilskuddet reduseres med vel 38 millioner kroner på grunn av minkende barnetall. Men samtidig øker det med omtrent samme beløp på grunn av økt antall eldre. Da ville det være naturlig at ressursene kommunen brukte på disse gruppene endret seg noenlunde på samme måte. Men så enkelt er det tydeligvis ikke.

Hvis man ser på ressursbruken ut fra normerte utgiftsbehov, så brukte Kragerø 18–19 millioner mer til grunnskolen enn landsgjennomsnittet i 2020, og 20 millioner mer til barnehage. Samtidig blir det brukt over 30 millioner mindre til pleie og omsorg og kommunehelsetjeneste.

For snart tre år siden ble det vedtatt å starte en prosess for å vurdere skolestrukturen. Målet var å redusere kostnader til grunnskolen i økonomiplanperioden, tilsvarende 4 mill. i 2023 og 7,5 mill. fra 2024 som en følge av strukturendringer. En rekke alternativer ble utredet, og alle berørte ble tatt med i høringsrunder.

Men vi kjenner resultatet, skolestrukturen blir så godt som uendret, og besparelsene uteblir. Dermed er det snublende nær å tro at de betydelige kuttene som er gjort i rammen for oppvekstsektoren de siste årene, vil ramme innholdet i skolen i en grad som neppe var tanken.

Men hva så med dem som har behov for økte ressurser; de gamle og syke?

Det mangler heller ikke her på planer og utredninger. I 2019 ble det vedtatt delplaner for ulike deler av helsetjenesten, blant annet en delplan for sykehjem og sykehjemsdrift. En av konklusjonen her var at «i lys av den demografiske utviklingen i Kragerø fram mot 2040 med den store økningen i antall eldre over 80 år, er det stor sannsynlighet for at behovet for antall sykehjemsplasser vil øke».

Delplanen drøfter også alternativer for ulike pleieplasser, blant annet for det stadig økende antallet eldre med demens. I utredningen sies det at man regner med at ca. 80 prosent av alle sykehjemsbeboere har demens eller en form for kognitiv svikt. Konklusjonen i utredningen er i to trinn:

Trinn 1: Det utredes og planlegges for bygging av nytt sykehjem med 30 plasser innen 2028–2030. Alle tilbud til personer med demens bør ideelt sett samles her. Tilbudet bør samles under ett bygg/kompleks med fokus på uteareal, velferdsteknologi o.s.v. Ved å samle tilbudet kan kompetanse og personale i mye større grad brukes på tvers av avdelinger.

Trinn 2: Bygging av ytterligere nye plasser. Anbefalingen gjelder for perioden fram til 2030. Senere rullering av planen vil måtte ta stilling til videre utvikling av sykehjemstilbudet. Gevinster av økt satsing på forebygging, helsefremming og hverdagsrehabilitering må vurderes fram mot 2030, for å få et klarere bilde av hva behovet i eventuelt trinn 2 vil være.

En slik nødvendig utbygging har betydelige kostnader.

Hvis det bygges 30 nye sykehjemsplasser innen 2030, vil det kreve kommunale investeringer på ca. 45 millioner kroner (2019). Det samme hvis det skal bygges ytterligere 30 plasser innen 2040.

For en forgjeldet kommune som Kragerø, er dette store tall. Men enda vanskeligere kan det bli med driftskostnadene. Da politikerne vedtok planen for to år siden, vedtok de samtidig å øke pleiefaktoren noe. Da vil de økte driftskostnadene for 30 sykehjemsplasser komme på rundt 40 millioner kroner. 40.000.000 kroner hvert eneste år. Og det bare i første utbyggingstrinn.

I planen fra 2019, var det også et punkt i vedtaket om at «Den praktiske planleggingen av flere sykehjemsplasser startes og framlegges til politisk behandling i 2021». Det begynner å haste.

Til nå har Kragerø i stor grad satset på hjemmebasert pleie og omsorg. Det er en god og riktig satsing. Men det har sine svært sterke begrensninger når det kommer til demensomsorg. Da vil sykehjem som oftest være det eneste forsvarlige alternativet.

Så hvis Kragerøs politikere er ferdige med å diskutere hvem de skal samarbeide og godsnakke med, så lurer jeg bare på:

– Vil dere følge opp vedtakene i sykehjemsplanen?

– Hvor skal dere finne de 40 millioner kroner årlig til drift av et nytt sykehjem?

Kommentarer til denne saken