Jeg elsker niste. Eller matpakke, om du vil. Brødskiver med pålegg pakket inn i matpapir eller i nisteboks.

Jeg innrømmer gjerne at jeg nok er godt over gjennomsnittet glad i medbrakt niste. Og jeg slår gjerne et slag for at flere skal få øynene opp for sjarmen med matpakka. Hadde det eksistert en forening for «matpakkens venner», så hadde jeg definitivt vært medlem.

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre når jeg er på tur enn å finne et fint sted å raste, ta fram termos med kaffe og nistepakka. Det er ikke så veldig avgjørende hva slags pålegg som er på skiva, det meste smaker når man er ute på tur. Men det kan være brunost, nøkkelost, peanøttsmør og litt godt kjøttpålegg. Eller kokt egg, selvfølgelig. Og kanskje et lite glass medbrakt hjemmelaget syltetøy å spe på med. Det meste smaker, ikke minst når man har godt brød.

Og så må det selvsagt være en god sjokoladebit inntil kaffen som avslutning på måltidet. Da er velværet på topp.

Som regel smører jeg nista mi selv før jeg drar på tur. Men av og til hender det at kona tar seg av nistesmøringen, særlig hvis det skulle være slik at jeg har litt knapt med tid, eller om vi skal på tur sammen. Hun er ikke mer «firkantet» enn at hun gjerne hjelper meg med det en gang i blant, selv om jeg skal dra alene.

Og da tar hun som regel nisteopplevelsen til nye høyder. Det er alltid litt spesielt å åpne ei matpakke som andre har smurt. Både fordi det er litt spennende å se hva som er på skiva, og ikke minst fordi hun gjerne har dandert pålegget med litt ekstra snadder. Som for eksempel sylteagurk og majones på leverposteien, for det kommer jeg aldri på selv. Da smaker det alltid litt ekstra!

Mest vanlig er det nok å tenke niste når man skal på tur i skogen, på sjøen eller andre steder ute i det fri. Men for min del er niste nesten like viktig når jeg skal på en kjøretur som er såpass lang at en blir sulten underveis. Å stoppe på en rasteplass og ta fram niste og kaffe, er helt topp.

Jo, jeg vet godt at det går an å stoppe på en bensinstasjon og kjøpe mat også, men det er ofte temmelig stusselige greier, synes nå jeg. En deisete bolle eller rundstykke, eller en pølse i brød er ikke på langt nær så godt som en hjemmesmurt niste. Det er nå i alle fall min mening, selv om jeg selvsagt også kan ty til en bensinstasjonspølse om det skulle knipe av og til.

Og det handler ikke om å spare noen kroner, men rett og slett for at det smaker så mye bedre. Men så er jeg kanskje litt bortskjemt også, for jeg har alltid niste med hjemmebakt brød. Og det er det ingenting som slår.

Hvilken posisjon har så nista i dagens samfunn? Jeg vet ikke helt, men jeg har en følelse av at den kanskje ikke har samme status som tidligere, særlig blant de yngre. Egentlig litt synd, men det er kanskje mange som ikke tar seg tid til å smøre niste før man skal av gårde. Å bare kjøpe ett eller annet er jo så lettvint.

Hvis jeg er i butikken omkring lunsjtid, så observerer jeg i alle fall veldig ofte arbeidsfolk eller skoleungdom som skal inn og handle noe å spise. Boller og cola synes ofte å være gjengangeren.

Jeg tenker at de kanskje ikke vet hva de går glipp av. Men det er vel noe med at travelheten tar overhånd, og så blir nista nedprioritert. Eller så er nistesmøring blitt så fremmed for mange at det liksom ikke en gang er tema?

Så kanskje kan dette være med å sette den gode gamle matpakka litt mer på dagsorden igjen. For her er det mye å hente av turglede og hygge. Ingen tur uten.

God tur med god niste!