Bakgrunnen for en ny vurdering av Kragerøs skolestruktur er økonomiske hensyn og en forventning om synkende elevtall fremover. I den sammenheng mener FAUene ved Kragerø skole det er det noen viktige momenter som må tas med i vurderingen.

Det er i utgangspunktet ulogisk at det skal vurderes å gjøre endring ved den skolen som har 56 prosent av elevmassen, og som er den mest kostnadseffektive skolen når det gjelder skoleskyss, bygning/drift og ressurser per elev. Dette gjelder altså Kragerø skole, en skole for 1. til 10. trinn, som ble til nettopp grunnet økonomiske hensyn i 2013. Da ble skolen slått sammen med Kalstad skole.

Det medførte også at voksenopplæringen ble flyttet til Kalstad skole (etter at den først kostet kommunen rundt 20 millioner kroner å samle ved skolen på Feierheia, og deretter ytterlige 35 millioner kroner ved tilpasning av Kalstad).

Nå foreligger utrolig nok forslag om å reversere store deler av denne endringen/investeringen. Til delvis ukjente, nye kostnader.

«1 til 10-skoler finnes stort sett i mindre kommuner», ble det hevdet i workshopen til Hovedutvalg for oppvekst 4. mars. Det er det antakelig god grunn til, nettopp i mindre kommuner, av økonomiske grunner og fordi elevgrunnlaget tilsier det. Det er en ressurseffektiv måte å drive kvalitativ skole i kommuner med dårlig økonomi. Som Kragerø. Betyr det at skolen blir dårligere? Forskning tyder ikke på det, heller ikke elevundersøkelser og resultater i nasjonale prøver de siste årene. Tvert imot har resultatene bedret seg, og Kragerø skole scorer høyt på trivsel, motivasjon, støtte fra lærere og foresatte og faglige utfordringer. I nasjonale prøver 2020 ligger flere av trinnene over både fylkes- og landsgjennomsnitt i kjernefagene.

Om fem-seks år er det antakelig plass til de øvrige ungdomsskole-elevene i Kragerø skole. Utgiftene til skoleskyss vil bare være en minimal økning, ettersom ¾ av elevene i Sannidal allerede har skoleskyss. For de oppvoksende unge er den sentrale beliggenheten en god overgang til et mer selvstendig liv og å kunne ta del i flere av kommunens ulike tilbud.

En slik samlet løsning, vil ivareta det økonomiske perspektivet ved å endre skolestrukturen.

Samtidig er det reist mange gode grunner til å samle ungdomsskolene i en egen «enhet». Det har FAUet selv påpekt i høringssvaret vårt. I eksisterende utredning av ny struktur er et forslag å plassere en felles ungdomsskole på Kalstad, ved å gjøre om voksenopplæringssenteret. FAU mener den løsningen ikke er ønskelig, og understreker muligheten for alternative plasseringer som er mer hensiktsmessige. Sannsynligvis finnes det ledige lokaler mer sentralt i kommunen.

Kalstad-plasseringen frarådes av flere grunner: Økonomisk er det tvilsomt om eksisterende overslag på 16,4 millioner kroner er tilstrekkelig til å ruste opp skolen med nødvendige spesialrom. Og det er nettopp økonomi som er en hovedgrunn for å gjøre endringer i skolestrukturen. Dessuten ønsker ikke Vestfold og Telemark fylkeskommune å leie ut tilsvarende fasiliteter i den videregående skolen til en eventuell ungdomsskole.

Av psykososiale grunner er det heller ikke ønskelig med en såpass fysisk nærhet til et betydelig eldre ungdomsmiljø. Det er nok å vise til at alle skal oppleve en trygg skolevei og skolehverdag. En vektig grunn er for øvrig at elevrådet for 8. til 10. trinn selv ikke ønsker denne beliggenheten:

«Dette mener vi ikke er bra, for det forutsetter at elever ned til 12/13 år skal være i undervisningslokaler sammen med voksne på videregående. Hvorfor leie lokaler når vi har gode lokaler i de tre andre skolene? Dessuten blir det meget problematisk å utsette barn for påvirkning fra mye eldre ungdom/voksne. Vi er redd for negativ påvirkning bl.a. i forhold til rusmidler og ulovlig mopedkjøring.»

Elevrådet går inn for å utnytte best mulig de gode skolebygningene Kragerø skole, Helle skole og Sannidal skole – slik at hver av de store bydelene i kommunen har en god skole.

Skolestruktur-utredningen 2021 er et grundig grunnlag for politisk beslutning. Målet er å «etablere en fremtidsrettet og bærekraftig skolestruktur i Kragerø kommune som kan stå seg over tid, både økonomisk og pedagogisk», derfor mener FAUene ved Kragerø skole at de momenter som nevnt over, må tas med i vurderingen; enten ved å opprettholde Kragerø 1.-10. eller med en felles ungdomsskole på egnet sted i kommunen (unntatt tidligere Kalstad skole).

På vegne av

FAU 8.-10. trinn,

Harald Stuwe, leder

FAU 1.-7. trinn

Kari Theting, leder