I år misunner jeg ikke politikerne

KOMMUNEBUDSJETT: Vanligvis er det i kommunestyresalen på rådhuset at det endelige budsjettet vedtas. I år kan det hende det må gjøres digitalt. Arkivfoto: Jimmy Åsen / Innfelt foto: Håvard Sagen

KOMMUNEBUDSJETT: Vanligvis er det i kommunestyresalen på rådhuset at det endelige budsjettet vedtas. I år kan det hende det må gjøres digitalt. Arkivfoto: Jimmy Åsen / Innfelt foto: Håvard Sagen

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Etter at KV-redaksjonen i sommer var gærne nok til å bytte ut min rolle som reservedel i maskineriet til fast inventar, har en av mine hovedoppgaver vært å følge lokalpolitikken. En bratt læringskurve for pjokken som kun noen uker tidligere leverte bacheloroppgaven sin og trodde han var ferdig utlært. Den teoretiske delen var aldri noen stor utfordring – det er ute i felten jeg får mulighet til å virkelig utvikle meg i det yrket jeg har lært å elske siden jeg fikk min første artikkel på trykk som tolvåring. Det har vært en lang vei fra å dekke en elevkonsert med 7. klasse på Levangsheia skole til å dekke et milliardbudsjett som kan få konsekvenser for den samme skolen.

Jeg trodde først at politikken skulle bli som en stein i skoen og en sokk i sandalen, men der tok jeg rimelig feil. Det tok ikke lange tiden før jeg ble fascinert av hvordan de ulike partiene stiller seg i forskjellige saker, og ikke minst sette seg inn i bakgrunnen for hvorfor de mener som de gjør. Jeg må innrømme det. Politikk er spennende.

I forkant av de politiske møtene, forsøker jeg så godt jeg kan å lese meg opp på alle saksdokumenter. Det er gjerne en fordel å forstå hva de snakker om på talerstolen. Likevel er det lett å bli overveldet. Det er slettes ikke småtterier hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret og andre politiske utvalg behandler hver måned. De fleste folkevalgte rekker så vidt spise middag etter jobb før det er duket for møter.

Deres bacheloroppgave, eller kanskje snarere doktoravhandling, er det kommende kommunebudsjettet for neste år. Og denne gangen står de overfor den mest utfordrende kabalen på lang, lang tid. Det er lett for oss utenforstående å kritisere dem for hvordan det ønskes å fordele pengene i enkeltsaker. Da er det viktig å huske på at alle disse sakene blir som puslespillbrikker som de folkevalgte politikerne er nødt til å sette sammen til ett stort bilde. Det er på ingen måte noen lett oppgave.

Jeg misunner ikke politikerne i dette budsjettarbeidet. Men vi skal likevel være glad for at noen orker og tør å ta fatt på det. For det er ingen av dem som vil lokalsamfunnet noe vondt. De utallige møtetimene gjennomføres av egen fri vilje og det høstes ingen store rikdommer. Hele den politiske virksomheten i Kragerø utgjør mindre enn én prosent av budsjettet, hvor det dessuten foreslås å kutte flere hundre tusen til neste år.

På toppen av det hele kan koronasituasjonen føre til at møtet over alle møter, når det endelige budsjettet skal vedtas i desember, blir holdt digitalt. Hutte tu.

Så, kjære folkevalgte. Dere skal ha takk og lykke til.

Sondre Lindhagen Nilssen
Journalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken