Gå til sidens hovedinnhold

Hvem leker storby med oss?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen åpnet nylig en av sine kronikker med å minne oss om at byens tre byggesteiner er gaten, boligkvartalet og torget. «Den tette byen er den historiske byen, den som arkitektene forlot like etter krigen for å gjenoppbygge billig og raskt med blokker og høyhus på åpne plener. Nå, 80 år etter, er det Homansbyen og Risør vi besøker for å kunne puste (…). Den historiske byen oppfyller minst to grunnleggende behov for trivsel: Nærhet og variasjon».

Han nevnte ikke Kragerø som et sted å puste. Det er for seint. Men fortida er viktig. «I dag er historisk bevissthet og kunnskaper viktigere enn noen gang. Ikke minst i møte med framtiden og øyeblikkets krav», skriver humanisten Inge Eidsvåg. George Orwells roman «1984», som ble skrevet i 1948, viser at tankepolitiet utrydder fortida. Ingen nyhet eller meningsytring som står i strid med øyeblikkets krav får lov til å bli stående. Det eneste som eksisterer er en uendelig nåtid. Uendelig nåtid er det moderne markedsstyrte synet på livet: Alt er bare fritid, reiser og doven pensjonisttilværelse – som du kan få kjøpt. Men det virkelige livet er da ikke slik. Vi vet at et meningsfylt liv består av mye annet, blant annet arbeid og omsorg.

Den uavhengige historiefortellingen har alltid vært en torn i øyet på totalitære ledere, uavhengig av politisk farge. Den eneste måten vi kan videreformidle uavhengigheten til våre etterkommere, er å vise respekt for det vi selv har fått overlevert fra våre egne forgjengere. Hva er det som får oss til å gå med på en annen utvikling? Lar vi oss så lett manipulere av reklame? Hva er det som får befolkningen i en småby til å leke storby? Det skjer gradvis og bygger på unnlatelsessynder. Vi setter ikke foten ned tidlig nok, og dermed tror vi etter hvert at det må være sånn. Da blir vi lettere å manipulere til å godta en utvikling vi ikke er tjent med. Bare se rundt deg. Vi trives vel egentlig ikke med å passe dårligere og dårligere inn her vi bor og at alt blir dyrere. Våre lokalpolitikere, som ble valgt for å tjene velgerne, har greid å ødelegge byen ved å godkjenne groteske byggesaker i jakten på turister.

Kragerø kommunes ledelse har allerede godtatt å bli husmenn ved å leie, ikke eie, det nye rådhuset som nå ruver på ferjekaia. De har ikke engang sørget for varmt venterom for skjærgårdens folk som bruker ferjene. De folka blir utsatt for kommunalt skryt hver sommer, men om vinteren er de glemt – også om de skulle ha behov for en sjøbu på bryggekanten.

Altfor tett kobling mellom kommuneledelse og utbyggere kalles et ord vi ikke har lyst til å tro er sant. Noen har fått omregulert attraktive sjøtomter billig midt i byen, og akter å selge dyrt. Det kan fort skje at de nyrike som flytter inn i bryggekantleilighetene blir nyfattige når de har betalt. Det er slik utbyggerne tjener pengene sine og de har visst fått det for seg at Kragerø godt kan omskapes til «evig ferie». Men evig ferie likner på tidlig død.

På veien mot å utradere Kragerøs historie, er vi allerede utsatt for det Orwell kalte «nytale»: Etablerte ord og begreper betyr plutselig noe helt motsatt. Hva skal vi ellers kalle det, når Hellesunds trelastbu ved Victoria hotel plutselig kalles «Verven», enda det aldri har vært et verft der, eller når Smedsbukta – en bukt i sjøen – er blitt en odde, Skrubbodden?

Et helt ferskt eksempel har vi også fått ved Lilletorvet, der «Lille Kragerø» – en brun pub som i mange år liknet det sjøfolk pleide å kalle «Siste sjappa» – nå har fått navnet «Sakte Fart». Og det på et sted der gjestene ikke var helt fornøyd før det var full fart!

Aslak Thorsen

Kommentarer til denne saken