Gå til sidens hovedinnhold

Hvem eier glitteret i vannet?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Merknad til oppstart av detaljregulering i Kragerø.

Adresse: Ytre Strandvei 11,12,13 og 16. Saksnr. PBE: 20/04537

Kunngjøring fra: 25.06.2021. Frist for uttalelse: 13.08.2021. (4 uker).

1. Varsel om oppstart har for kort frist for uttalelse. Med tanke på at dette er endringer i Kragerøs havnefront, det vil si selve Kragerøs ansikt mot sjøen, krever saken en bred drøfting og stor grad av medvirkning. Det bør trekkes fra fire uker for sommeravvikling, og fristen bør forskyves med minst to uker, jfr. Reguleringsveileder s. 50 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

2. Bruken av den gamle jernbanekaia er viktig å avklare før man tillater utbygging av området. En ny dypvannskai koster mye å etablere. Om man ikke har en utbyggingsavtale som sikrer en ny, bør det legges til grunn at eksisterende kai fortsatt kan brukes.

3. Det er påkrevd at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelse av planer. Det er dette som er formålet med forskrift om konsekvensutredninger, jfr.§1. Det er vanskelig å se at utbyggingsareal i planforslaget utgjør mindre enn 15 000 kvadratmeter bruksareal. Andel formål som faller inn under betegnelsen næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål, vil etter forskriftens §6b) tilsi at reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak av en slik art konsekvensutredes og må ha planprogram eller melding.

Vurderingen av utredningsbehov må tas alvorlig av kommunen.

4. Planarbeidet må inneholde en utredning av byliv. Planforslagets konsekvenser for bruk av offentlige rom; herunder hvem mellomrom og kaikanter er til for, og hvordan møtet mellom et fremtidig «rekreasjonslandskap» med kafeer og forretninger ser ut i møte med det som bygges i etasjene over, er nødvendig å se før dette kommer til byggesak.

5. Blir dette et prosjekt maksimalisert for boligsalg, mister Kragerø deler av sin havnefront, og sitt åpne ansikt mot sjøen. Det stilles derfor spørsmål omkring endringen fra fellesskapets «jernbanekai» til privat byggeområde. Konsekvensene av dette er gigantiske for byen. Bylivet, byrommene og bruken av disse endres. Dette kan innebære en fremmedfølelse for lokalbefolkningen, ved at kommunen har gitt bort selve byens ansikt mot sjøen til en privat utbygger. Her står selve Kragerøs identitet på spill, og vi stiller spørsmål ved prosessen.

Har man involvert befolkningen tilstrekkelig i denne prosessen?

Har man hatt en behovsundersøkelse der befolkningen faktisk kan medvirke ved å si hva de ønsker seg i denne indrefileten av byen sin? Kommunen har en selvstendig plikt til å ta hensyn som er opplistet i Plan- og bygningsloven §3-1.

6. Gjenbruk av bygninger. Vi lever i en tid da gjenbruk av bygninger skal tilstrebes av miljøhensyn. Det er her nærliggende å spørre om gjenbruk av Felleskjøpets bygg er vurdert. Dette kan knyttes til planens helhetlige miljøkonsekvenser. Et bygg for sin tid og som for mange er et identitetsskapende bygg på kaia, vil kunne få nytt liv. En transformasjon her vil kunne gi noe felles tilbake til byen. Huset kan romme kultur, mat og drikke, og bli et kjært fellesskapets hus i denne nye bydelen.

Kommunen har et selvstendig ansvar for å utrede dette, jfr. plan- og bygningsloven §3-1 g.

Gjenbruk av bygningsmateriale er et satsingsområde for regjeringen.

7. Mye av tidligere bruk og aktivitet i havnefronten flyttes vekk fra sjøfronten grunnet frakt som ikke lenger skjer på sjøen. Det er derfor positivt med forslag til utvikling og aktivitet som verdsetter byens historiske sentrum, og bygger videre på dette. Det er også positivt å se forsøk på oppdeling av volumer med skala som kan kobles med dem i byen bak. Det er viktig å avklare boligmengden med tanke på faren for privatisering. Det bør stilles krav til utadrettede funksjoner mot alle offentlige byrom, plasser og grøntområder. Det må vies særlig oppmerksomhet til variasjon og muligheter for bruk av byrom. Området tåler større variasjon i romlighet, med noen smalere rom og passasjer.

8. Alternativer ønskes. For utviklingen av Kragerøs ansikt, ønskes flere valgmuligheter presentert.

Om det ikke er KU-krav, må planbeskrivelsen uansett være godt nok utredet etter de alminnelige utredningskrav som stilles i forvaltningsloven.

9. Kommunen bør ellers kreve at virkninger av planen uansett inneholder svar på disse spørsmålene:

– Hvordan er byens historiske identitet og egenart ivaretatt i planen?

– Hvordan sikres byens kontakt med vannet? Nærmere beskrivelse av frisiktlinjer. Byens forhold til og direkte kontakt med sjøen opp imot avbøtende tiltak og vurdering av alternativer, vannspeil og tilpasning av bygg for at utsikten til fjorden skal sikres.

– Barn og unges interesser? Dette er viktig for byens videre utvikling, og skal kommenteres og ivaretas. Dette er et nasjonalt krav.

– Grad av utnytting? Kommunen må kreve at planforslaget har bestemmelser om grad av utnytting. For at folk flest skal forstå hva planforslaget innebærer, bør det stilles ut en detaljert fysisk modell, og for øvrig tydelig informasjon om plassering av funksjoner inne og ute, samt lesbare illustrasjoner av høyder.

– Tiltaket og planbeskrivelsen må oppfylle krav om universell utforming etter plan- og bygningslovens regler.

13.8.2021

Einar Lunøe og Katja Aarflot

Kommentarer til denne saken