Frp og Torleif Fluer Vikre vil kutte i driften på læringssenteret – igjen.

Vi har allerede nedbemannet i to omganger. Siste nedbemanning skjedde i år. Da var det lagt opp til innsparingstiltak tilsvarende to og en halv million kroner. Pluss 600.000 til – etter forslag fra varaordfører – som ble fremmet i kommunestyret. Det kom som litt av en overraskelse på oss som jobber her!

Fluer Vikre sier litt spydig at vi snart driver med en-til-en undervisning.

Vi kan opplyse at vi har nærmere 70 elever i år. Alt i alt er det 89 personer i Kragerø som har rett og plikt til norskopplæring – som vi er pålagt å tilby dem.

Noen tror det bare er flyktninger som går her. Det er feil. I år har vi også cirka 20 elever som har kommet til Kragerø på grunn av jobb eller fordi de har giftet seg med nordmenn. Mange av disse jobber i turistnæringen og er høyt utdannede fagfolk.

Vi har ansvar for spesialundervisning av voksne elever i kommunen. Drangedal kommune kjøper også tjenester fra oss. Og vi samarbeider med fylket om videregående opplæring.

Dessuten er vi godkjent testsenter for folk som trenger godkjenning – enten det er for å åpne solarium eller båtførerprøven – og selvfølgelig for den offentlige norskprøven. Vi er også godkjent eksamenssted for studenter ved universiteter og høyskoler.

I dag har vi har sju grupper her, fordelt på cirka seks lærerårsverk. Elevene er alt fra analfabeter til folk med doktorgrad. Det sier seg selv at de vanskelig kan gå i en gruppe. Det er allerede en utfordring med forskjellig nivå innad i gruppene.

Deltakere her er ute i praksis – og de fleste kommer etter hvert ut i jobb. Dere har sikkert sett noen av «våre», som bussjåfører, butikkansatte, ansatte på kafeer og restauranter – og ikke minst innen helse og omsorg.

Hadde vi ikke hatt innvandrere, hadde vi hatt negativ bosetting i Kragerø!

Vi som jobber her har alle både utdanning og lang kompetanse i å undervise i norsk for voksne innvandrere. Og vi utdanner oss fortløpende. Bare i år er det fire lærere som tar etterutdanning. Vi har rådgivere som hjelper de som bor i kommunen og som har lav utdannelse. Vi hjelper dem slik at de kan finne riktig utdannelsesvei – en funksjon kommunen for øvrig er pålagt. Én lærer jobber deltid med å lage opplæringsprogrammer for innvandrere. Vi har fått prosjektmidler for å hjelpe kvinner ut i jobb.

I 2011 ble Kragerø tildelt den nasjonale «Bosettingsprisen». Den gangen jobbet vi etter det som ble kalt «Kragerø-modellen», der alle som jobbet med integrering av flyktninger ble samlet under samme paraply. Det førte til stor oppmerksomhet, og skoler og folk fra andre kommuner kom hit for å se og lære.

Det er ingen som snakker om Kragerø-modellen lenger. Her i kommunen har den bare smuldret vekk. Men se på de kommunene som i år ble nominert til bosettingsprisen. Grunnen til at de lykkes er nettopp at de samarbeider tett – etter samme prinsipp som vi hadde sånn suksess med i Kragerø.

Vi som jobber på læringssenteret er redde for at vi skal bli enda mindre. At enda flere flinke fagfolk må slutte. At vi får et dårligere tilbud i Kragerø. Og det er trist at noen folkevalgte tilsynelatende ikke har peiling på hva vi driver med.

Hilsen lærere med flere på Kragerø læringssenter