Alle vet vi at grunnleggende reklame er å reklamere for en vare eller tjeneste som man ønsker å selge og markedsføre. Dette skal det normalt betales for om man bruker andres plattformer, en avis, radio, TV etc.

Akkurat dette er det liten tvil om. Slik er det. Og som mangeårig mediemann har jeg vært vant til at det skal være et tydelig skille mellom det som annonseres og det som presenteres redaksjonelt. Tekstreklame er ikke bra. Av og til ser vi noen eksempler som beveger seg i grenseland, og kanskje også over streken, men slik er i alle fall prinsippet.

Men så har vi enkelte varer som det ikke skal reklameres for, uansett. I den kategorien finner vi eksempelvis både alkohol og tobakk. Et stykke bakover i tid inngikk også tobakk i den vanlige reklamen, mens alkohol, så vidt jeg vet, alltid har vært holdt utenfor reklame.

At det er slik, vil jeg tro de fleste for så vidt synes er greit nok.

På Helsedirektoratets sider står det klart og enkelt: «Det er ikke tillatt å markedsføre alkoholholdige drikker overfor forbrukere».

Men med alt dette som bakteppe, er det noe underlig å se hva som skjer i praksis . Blant annet forundrer det meg hvordan enkelte aviser og blader får bruke stor plass redaksjonelt for å omtale og promotere vanlige alkoholholdige viner. Det samme skjer også med tester av eksempelvis det beste juleølet. Ikke det at dette gjør meg noe, men at dette synes å være helt greit, selv med strenge lover for alkoholreklame, er noe merkelig. Og så er det vel også ren tekstreklame?

Egne vinspalter med grundige analyser og beskrivelser av forskjellige typer viner, har blitt svært populært lesestoff. Egentlig ikke så unaturlig, all den tid vin er blitt mer og mer vanlig i de fleste norske husholdninger.

Beskrivelsene vi blir servert i disse spaltene kan forresten være et kapittel for seg. Her har vi alt fra smaksanalyser, hvordan vinen er produsert, hva de enkelte vinene passer til, i hvilke pol de kan kjøpes, pris, og terningkast.

Og jeg skal innrømme at jeg ofte leser slike spalter selv, som er både informative og underholdende, ikke minst å lese de mest utrolige smaksbeskrivelser. Som eksempel leste jeg nylig denne: «…Intens aroma av provenceurter, mineralrøyk, hvit fersken og blomstervanilje, middels fyldig smak med flott rødbærkonsentrasjon, lang sitrende syrlig ettersmak som munner ut i et liflig salt kyss».

Imponerende.

Jeg er absolutt ikke ute etter å «ta» denne «skjulte» vinreklamen, eller hva man skal kalle det. Og jeg setter selv pris på litt god vin til maten av og til. Men jeg kan ikke annet enn å stille spørsmål ved hva som er reklame og ikke. For dersom ikke en avisside full av vinomtaler er reklame, så vet ikke jeg. Denne type reklamen må jo være den beste i verden.

Når jeg leser tester av fiskesluker med klare vinnere, ja, så er det selvfølgelig den sluken jeg får lyst til å kjøpe neste gang jeg skal handle fiskeutstyr.

Men som om ikke denne åpne vinreklamen er nok til å skape forvirring omkring reklamebegrepet, så ser vi samtidig eksempler i andre sammenhenger der det ikke er lov til å vise noe som helst som kan oppfattes som reklame for alkohol. Eksempelvis blir restauranter og barer stadig tildelt prikker som straff fordi de i sin egen reklame har beveget seg i et grenseland som blir rammet av alkoholloven.

Eksempler i så måte er bruk av bilder av flasker eller glass med ett eller annet oppi, som ren illustrasjon på egen facebookside. Dette er ikke tillatt. Har også sett at en illustrasjon av et glass ferskenjuice, dandert med frukt og bær, er blitt rammet av loven. «Fordi det kunne gi assosiasjoner til alkoholholdig drikke», som det het i kommunens begrunnelse for prikkutdelingen. I tillegg ble det videre i dette tilfellet påpekt at det ikke var lov å annonsere med «vinkveld» på restaurantens hjemmeside.

Like fullt ser vi nesten daglig annonseringer av vinkvelder i andre media.

Det finnes også eksempler på at reiseselskaper, i annonsesammenheng på sosiale medier, ikke får lov til å bruke illustrasjonsbilder av folk som sitter og hygger seg på restaurant hvor det står vinglass på bordet. Dette blir stoppet. Samtidig kan vi lese blogg-innlegg på nettet hvor det promoteres med vin-turer med dertil passende fotoillustrasjoner. Tilsynelatende helt greit.

Dette er rett og slett til å bli svimmel av. For hva er alkoholreklame og hva er ikke alkoholreklame? Og hvorfor kan noen boltre seg uhemmet i spaltene mens andre ikke en gang får lov til å vise et glass som det kanskje kan være noe med alkohol i?

Det synes som at det nå er fritt fram med reklame i tekst, men ikke i annonsene, når det gjelder alkohol. Helt omvendt prinsipp av det som er vanlig praksis ellers.

En kan jammen begynne å lure på hva dette egentlig handler om. Er det et utslag for en slags dobbeltmoral? «Alle» har liksom fått et avslappet og greit forhold til alkohol og vin, men så må man samtidig av og til slå til og straffe noen som beveger seg litt på grensen. Liksom for å vise at det er viktig å følge loven.

Kanskje har jeg selv med denne kronikken, beveget meg i grenseland i forhold til alkoholloven, fordi jeg har skrevet om vin. I så fall får vel en prikk eller to bli noe jeg får tåle…

Roar Thorsen