Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For en gammel korpsentusiast var det en hyggelig opplevelse å overvære jubileumskonserten til Kragerø skolekorps i Løkka sist lørdag. Foreldre og dirigent skal ha all ære av at de står på og er i ferd med å bygge opp et «nytt» korps etter pandemi og synkende rekruttering i noen år.
En full sal av stolte foreldre, besteforeldre og andre interesserte hørte hovedkorps og aspiranter spille seg gjennom mange numre med stor iver og godt humør. Det var tydelig å se og høre at det legges vekt på at «alle skal med» og at alle skal ha det gøy og oppleve godt sosialt fellesskap på tvers av alderstrinn. Ikke minst det siste er en av de store gevinstene ved å spille i korps.
Dirigent Mette Skarre Abrahamsen og styret i foreldreforeningen har vektlagt å se framover, og har ikke fokusert så mye på å se bakover på de hundre årene som er gått siden Sigvart «Siggen» Andresen startet guttekorpset i Kragerø for akkurat hundre år siden. Men det er det andre som har gjort. Lars-Erik Vaale har fortalt om Siggen ved flere anledninger, og gjorde det også under konserten. Kai Køhler har skrevet en artikkel om ham som kommer i Historielagets bok «Historieglimt» i desember. I den samme boka har jeg selv skrevet om de første årene etter at jentene fikk lov å begynne i korpset i 1958.
Det er flott å se framover, og det kreves mye entusiasme og pågangsmot for å få et korps opp å stå igjen, og da er ivrige foreldre den aller viktigste faktoren ved siden av dirigenten og hennes hjelpere. Dette ser ut til å være på plass når det gjelder Kragerø skolekorps i dag. Og hvis det skulle bli tid til overs, er det heller ikke så dumt å skue bakover. Det er alltid noe å lære av historien, og noe av korpshistorien i Kragerø får man altså gjennom «Historieglimt 2022», som presenteres på biblioteket den 1. desember.
Anne-Kristine Aas,
gammel musikant