Se for deg at det er sommerferie. Du er student, ferdig med alle eksamener, og har satt kursen for sommerferie på hytta i Kragerø. Du har fått verdens beste sommerjobb som vikar i KV, og alt ligger til rette for en bra sommer. Så får du tilsendt et bilde av at en hvalross har tatt seg til rette i og ødelagt båten din.

Vanskelig å se for seg? Tro det eller ei, men sånn startet sommeren min.

Forrige lørdag var jeg nemlig i familieselskap i Tønsberg, da jeg fikk beskjed om at båten min lå halvveis under vann, og at både båten og motoren var fullstendig ødelagt. Jeg er tjue år, og har ikke vært borti så mange sånne problemstillinger, men det er det vel strengt tatt ikke så mange som har. For hvem ringer man når man når noe sånt skjer, og man er i en annen by?

Denne uka har den samme hvalrossen, nå kjent som Freya, vært å se i flere andre fritidsbåter i samme område. De siste dagene har hun vært å se i en ny båt, hver dag.

Nyheten om Freya i båten min gikk nesten landet rundt i ulike aviser, lørdag 1. juni. Videoer av henne fikk også flere hundre tusen visninger på sosiale medier. Jeg har blitt nedringt av journalister, og blitt intervjuet av både radio og TV. Det er lærerikt for en journalistspire! Den siste uka har jeg flere ganger blitt gjenkjent som «hun med hvalrossen», og de fleste samtalene jeg har hatt, har startet med: «Hvordan går det med båten?».

Det er jo gøy, og vi kan le av det. Hvis båten min først skal bli ødelagt, er jeg helt enig i at det er en morsom årsak.

Leser man i kommentarfeltene til de ulike avisene som har omtalt saken, derimot, finner man fort flere som ikke ler med meg. Jeg blir beskyldt for å ha lagt båten min der hvalrossen bor, eller å ødelegge for den. Forsikringsselskapet vil heller ikke dekke skadene som hvalrossen har påført båten min. Da er plutselig ikke situasjonen så gøy, lenger.

De siste dagene har svært mange engasjert seg i debatten rundt hva som skal skje med Freya. Noen har foreslått flytting eller avliving, andre har vært tydelige på at hun må få leve. Lokale politikere har besluttet at hun skal fraktes vekk, og har kommet med forslag til en framgangsmåte. Det er mange spørsmål knyttet til både Freyas og menneskers sikkerhet i Kragerøskjærgården, nå som hun holder seg så nær folk. Kan vi bade? Kan vi ha båter i havnene? Det er lett for oss å forstå at Freya er sosial. Likevel betyr ikke det at hun er vennlig, hvalrosser er nemlig gode til å forsvare seg hvis de føler seg truet.

Jeg håper inderlig at flytebryggeløsningen til ordfører Grunde Knudsen fungerer. På den måten slipper Freya å bøte med livet, og nervøse båteiere kan puste lettet ut. Likevel har skaden skjedd, og hvalrossen har ødelagt flere båter de to siste ukene. Hvordan skal vi som har blitt rammet av dette, håndtere situasjonen?

Man kan ergre seg over ødelagt båt, man kan bli sint på forsikringsselskapet, eller lei seg over negative kommentarer og beskyldninger i kommentarfeltene. For det er jo en lei situasjon å havne i, det skal jeg ikke legge skjul på.

Likevel har reaksjonene jeg har fått når jeg har fortalt historien, som oftest vært sympatiske. Jeg har blitt tilbudt å låne båt hvis det skulle knipe, og noen har tilbudt seg å sjekke om båten min kan repareres. De første som så Freya i båten var behjelpelige med å ringe forsterkninger og med å få båten på land. Andre har laget en Spleis på mine vegne, for å hjelpe til med å kjøpe ny motor.

Slik jeg ser det, har dette skjedd, uansett hva jeg gjør. Hva forsikringen min dekker og hva folk mener om meg, får jeg heller ikke gjort noe med. Jeg velger å møte situasjonen med latter. Jeg smiler når folk kjenner meg igjen, og prøver å tenke positivt på situasjonen. Å legge merke til hvor rause de rundt meg er, er mye hyggeligere enn å vektlegge det negative i situasjonen. Nå håper jeg at Freya kommer seg til mer hjemlige trakter, og at vi kan se tilbake på dette om en stund, og smile.

Tuva Schøyen Grue
Vikarjournalist