Høringssvar fra FAU- Levangsheia barneskole

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For å gjøre høringsuttalelsen oversiktlig har vi valgt å ta for oss prinsippene som skal legges til grunn i vurderingen av ny skolestruktur. Før vi tar for oss dette vil vi påpeke feil og mangler i høringsdokumentet, samt mangelfulle svar fra administrasjonen i prosessen.

Høringsnotatet og svar fra administrasjonen

Reisevei

I høringsdokumentet står det:

«Ingen av alternativene medfører reiseveg som utfordrer de anbefalingene som er gitt i dokumentet over, forutsatt for at det finnes egnede løsninger for elevene.»

Egnede løsninger i høringsdokumentet er for eksempel at bussen kjører om bord på fergen og tar med seg elevene til byen.

Høringsdokumentet belyser ikke reiseveien for elevene fra Levangsheia og gir derfor ikke et riktig bilde av situasjonen for elevene.

Levangsheia er området fra Ørvik helt ut til Portør og til kommunegrensa. Det er ikke slik at alle barn bor langs RV351 og har busstoppen rett på utsiden av huset sitt. Flere barn bor i Ellingsvika, Hellermyr, Heibø og Myra, hvor reiseavstanden opp til bussen er 1-2 km distanse å gå. Allerede før bussen har hentet disse barna, så starter reisetiden å tikke når man går hjemmefra. Fra Portør er reisetiden på farte.no med buss 30 minutter. Reisetiden direkte med ferje er 15 minutter.

I retningslinjene for grunnskolen står det «Ved vurdering av akseptabel reisetid må gangtid, ventetid og tid med transportmiddel ses i sammenheng».

Reisetiden er en ting, men det bør også problematiseres hvorvidt det er mulig å omorganisere ferjer og bussruter på en slik måte at tiden kan presses ned til de veiledende anbefalingene fra departementet. Om barna fra Levangsheia starter på skole i Kragerø må man omorganisere ferjerutene, både på morgen og formiddag/ ettermiddag. Er dette i det hele tatt praktisk mulig med skoleelever fra øyene, som også skal på skolen til samme tid?

Vi har hatt dialog med Tore Storhaug i fylkeskommunen og han problematiserer også dette. Han forteller at skoleelever MÅ av bussen på overganger av/på ferje på grunn av sikkerhet. Om dette er tilfelle, så vil det føre til at barna må ha følge av en voksen. Han problematiserer også lengden på reiseveien for de minste barna.

Slik vi ser det er det en for stor risiko for barna på Levangsheia å forutsette en løsning av problematikken rundt reisetid/avstand på en måte som tilsynelatende ikke lar seg løse i praksis.

Nedenfor har vi laget to kart, som viser reiseveien til barna og hvor de bor.

Kartet under viser reisetid ved «optimal reisevei» med buss som kjører om bord på direkteferje. Grønne markører vier elever med reisevei under 45 min, oransje markører viser elever med 45-60 minutters reisevei og røde markører viser elever med mer enn 60 minutters reisevei.

Kartet under viser reisetid til Kragerø skole med dagens rutetilbud. Alle elever vil få mer enn 60 min reisetid.

Kostnader

Et annet forhold som ikke er tatt med i høringsdokumentet er kostnadene ved å flytte alle barna fra Levangsheia skole over til Kragerø. Det er ikke tatt med i beregningen under de ulike modellene.

Det er ikke slik at alle elever på Levangsheia skole i dag har skoleskyss slik at kostnadene til transport vil være uforandret enten de skal til Stabbestad eller Kragerø. De elevene som i dag kan gå til skolen på Stabbestad må ta ferje til Kragerø, og de som fra før må ta buss til Stabbestad, må i tilfellet ha buss og ferje. Noen barn har også krav på tilbringerskyss på grunn av lang avstand til bussholdeplass. Det bør også legges til grunn kostnader til ledsager av de miste barna på skoleveien. Administrasjonen bruker konsekvent gjennomsnittskostnaden på kr 13000 pr elev til grunn, slik det gjøres for andre skoler der elevene kun må busses.

I vår dialog med fylkeskommunen blir vi fortalt at kommunen må beregne en minimumskostnad for buss på 10.000 per elev, samt ferje på 10.000 per elev. Om skysskostnadene er per elev 20.000 eller 13.000 er en vesentlig forskjell.

FAU mener at de økonomiske konsekvensene ikke er grundig nok beregnet. Unøyaktigheter og slurv i svarene som har kommet på kommunens hjemmesider er også med på å undergrave tilliten til kvaliteten i beregningene som er gjort.

Samfunnsmessige konsekvenser

I høringsdokumentet er ikke samfunnsmessige konsekvenser utredet. I svar fra administrasjonen på kommunen sine hjemmesider om samfunnsøkonomiske konsekvenser står det: Det som kan nevnes, er at boplikten har vært opprettholdt på Tåtøy, Jomfruland, Skåtøy og Skarbo – til tross for at skolene der har blitt lagt ned.

Å bagatellisere de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved å gi ett inntrykk av at det ikke vil medføre endring i bostedsattraktivitet er på alle måter feil. Først må vi få si at Skåtøy fortsatt har en skole og derfor ikke kan sammenlignes. Tåtøy har etter skolenedleggelsen hatt nedgang i bosetting av barnefamilier. Det samme har Jomfruland. Levangsheia er et av de stedene i kommunen med et aktivt lokalsamfunn. Vi har tilgang på nærbutikk, bensinstasjon, restaurant, pub, hotell, omsorgsbolig, barnehage og skole. Også har vi over 160 arbeidsplasser på 500 innbyggere. Avstanden til sentrum er også lengre her, enn på for eksempel Tåtøy. På Tåtøy finnes det ingen arbeidsplasser og de må reise med ferje eller båt til sentrum.

I kommuneplanen brukes «attraktivitetsmodellen», som sier noe om hvilke områder som er viktige for at en bostedskommune er attraktiv å bosette seg i.

Gode tilbud som skole er listet opp her med blant annet barnehage, sport og fritidstilbud osv. Å ta fra oss skolen vil føre til et mindre levende lokalsamfunn. Det finnes forskningsartikler fra blant annet NIBR og Nordlandsforskning som sier noe om påvirkning skolenedleggelse har på samfunnsutvikling.

Kommunen sier at disse tingene skal komme med når saksfremlegget for skolestruktur utarbeides.

FAU lurer da på: Hvor mye vekt kan man da legge på høringssvarene som kommer inn når disse bygger på mangelfull og/ eller feil grunnlag?

Innhold og formuleringer

Vi reagerer på at høringsnotatets innhold og formuleringer ikke er nøytrale og bidrar til å sette befolkningsgrupper i kommunen opp mot hverandre. Blant annet er merkostnader som transport ved nedleggelse av Levangsheia skole ikke medtatt (eneste unntak) og det er brukt formuleringer som at de øvrige skolene subsidierer Levangsheia skole. Det sistnevnte mener vi rokker ved selve grunnverdiene i vårt velferdssamfunn; at vi deler på ressurser for å gi et likeverdige tilbud til borgerne våre!

I løpet av året skal politikerne ta en viktig avgjørelse om skolestrukturen i Kragerø. Utfallet av de valg man tar gir konsekvenser for barna, familiene og lokalsamfunnet. Da er det viktig å være kjent med fakta i saken.

Gjennomgang av prinsippene som er lagt til grunn i høringsdokumentet

Barnas beste skal legges til grunn for alle vurderinger.

Prinsippet om barnets beste bygger på en anerkjennelse av at barn kan være sårbare. Barn er dessuten selvstendige individer. Det er derfor nødvendig med en mekanisme som sikrer at barnas interesser ikke blir oversett i møte med andre hensyn og interesser, for eksempel interessene til offentlige myndigheter. Dagens skolestrukturdebatt er oppe på bakgrunn av kommunens økonomi. Om man velger å legge ned en barneskole på bakgrunn av økonomien, så overskygger dette prinsippet om barnets beste.

Det er ikke barnets beste å legge ned Levangsheia barneskole, fordi

  • Levangsheia barneskole er en liten skole. Det er få elever per voksen, som bidrar til å skape god relasjon til hver enkelt elev.
  • Overgangen mellom barnehage og skole er veldig glidende i forhold til andre barneskoler i kommunen. De besøker hverandre hyppig og ved skolestart er gruppen kjent med hverandre.
  • Fordi det er få barn må de lære seg å leke på tvers av alder. Det gir økt sosial kompetanse, som gir en styrke videre i livet.
  • Scorer høyt på nasjonale prøver og trivselsundersøkelser.
  • Mobbing og erting kan forekomme på alle skoler, men på en liten skole er det raskere å se det og intervenere.
  • Lærerne har lettere for tettere dialog med foreldrene, som bidrar til bedre samarbeid hjem- skole.
  • Skolen er tredelt, som betyr at klasser er slått sammen. På den måten kan barna dra nytte av hverandres kompetanse og barn med ulike faglige nivå kan jobbe godt sammen og løfte hverandre opp.
  • Barna har stor uteplass pr elev.

FAU tror utfordringer knyttet til barn med spesielle behov blir forsterket på en stor skole, men med tettere oppfølging på en liten skole er det lettere å jobbe aktivt med. Vi tror også overganger kan innebære en kritisk fare i et barns liv -mer kritisk for særlig sårbare elever enn andre. Ettersom vi har en fådelt skole vil det ikke være mulig for alle elever å få fortsette med sine lærere (om disse flyttes med til Kragerø) og de som har delt klasserom vil bli splittet i ulike klasserom. Manglende kontinuitet ved skolebytte vil være en negativ faktor med tanke på hvordan elevene opplever og håndterer skolebytte.

Vil man kunne skape et inkluderende fellesskap og godt læringsmiljø i en klasse der noen få elever ikke vil ha mulighet til å delta på impulsive sosiale sammenkomster etter skolen, og heller ikke gå på samme fritidsaktiviteter som sine medelever? Eller vil disse elevene føle utenforskap og vanskelig å være «trygg» i klassen (rekke opp handa og ta ordet, presentere ting for klassen, delta på lik linje som andre i gruppearbeid)?

Vi stiller spørsmål til om det er det barnets beste å «presse» elever inn på en stor skole? Om det er barnets beste å ha minimum 45 minutter reisevei en vei til skolen?

Noen barn er 5,5 år når de starter på skolen. Å ha tilhørighet til en liten og oversiktlig skole, hvor barna kjenner alle bidrar til mindre stress for yngste barna.

Ifølge Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) er nærhet og trygghet avgjørende verdier i oppveksten. Det er utgangspunktet for god læring. Barn som blir fratatt nærmiljøskolen sin får, ifølge LUFS, lengre reisevei, mindre læringsutbytte, dårligere fysisk og psykisk helse og mindre fritid.

Prinsippet om nærmiljøskole skal veie tungt for elever på 1 - 7 trinn

Nærmiljøskolen er viktig for å opprettholde et samfunn.

1/3 av barna på skolen er sentralisert rundt Stabbestad. Flesteparten av disse elevene går eller sykler til skolen. Barn som bor på Hellermyra og Myra går eller sykler til busstoppet. Nærmiljøskole vil bidra til fysisk aktivitet og at man kan ta følge til og fra skolen. Det bidrar til tilhørighetsfølelse for lokalsamfunnet og nærskolen sin.

Skolen er en samlingsplass på fritiden, barna samles til lek og ballspill, og skolen er stedet Levangsheia feirer 17.mai. Skolens lokaler har vært brukte til øvelser i Støle barnekor og øvelser for elever i kulturskolen.

Et av forslagene fra administrasjonen om lang reisevei er å ordne skyss til barna som bor langt vekk. Det vil bidra til å ta fra dem muligheten til å sykle og gå til buss stoppet. FAU er bekymret for barnas fysiske aktivitet, som vil bli begrenset til et minimum.

En av familiene skriver i en undersøkelse gjort av FAU «Å gå på skole som ikke er i gang/ sykkelavstand for barn gir negative konsekvenser for helsa: Skoledagen med reisevei blir betraktelig lengre, de må stå opp tidligere og får liten fritid med familien og ork til å delta på fritidsaktiviteter. I tillegg vil de falle utenfor mye av det sosiale som flesteparten av klassekameratene har mulighet til å delta på. For eksempel. Impulsive treff etter skoletid og fritidsaktiviteter i Kragerø», mens en annen skriver: Vi opplever at politikerne ser «lett» på å kutte Levangsheia. Den er minst og berører ikke «så mange barn» kan man kanskje tenke. Etter vårt syn er Levangsheia den skolen og det miljøet med mest verdi".

Små barn er mer sårbare for lang vei til skolen, med skoleskyss, enn eldre elever

Barn på Levangsheia kan bo på grensa mot Risør, Portør, Stabbestad og Ørvik. Det er avstander på opptil 14 km fra Stabbestad.

Det skal godt gjøres å presse reisetida for elevene med lengst vei ned i 45 minutter. Med dagens skysstilbud til skolestart i Kragerø 08.15 ville samtlige elever bruke mer enn 60 minutter. Uansett hva slags løsning en vil finne for skyss, vil reiseveien medføre en belastning for alle elevene i barneskolen.

FAU opplever at det er sommer/høst som er utgangspunktet når man snakker om reisevei og tid. Det er viktig for oss å belyse at man må ta høyde for reisevei på vinteren. På vinteren hender det at bussen ikke kommer videre på grunn av føre, og foreldrene kjører barna for bussen. Det kan bli store forsinkelser. Hva da med ferjeavgangene?

Om skolen på Levangsheia blir lagt ned vil også SFO tiden være i Kragerø. Det er et fåtall av foreldrene til barna på Levangsheia som jobber i Kragerø sentrum. Flere av foreldrene jobber på Levangsheia, Agder eller Grenland. Hvordan kommer barna seg hjem? Når kommer de seg hjem? Og hvordan kommer de seg hjem, om foreldre som bor på Stabbestad ikke har tilgang på bil og mulighet for å kjøre rundt?

FAU ser på dette som svært problematisk. En del er barnas reisevei og logistikk med følge og transport tider, men et annet viktig moment er logistikk for familiene til barna.

God kvalitet på inne - og uteområder bør vektlegges

Både ute og innearealene på Levangsheia er gode. I en rapport fra sosial og helsedirektoratet fra 2003 om Skolens utearealer foreslås et generelt minstekrav på 50 m2 nettoareal pr. elev.

Barna har stor uteplass på Levangsheia.

Levangsheia barneskole har nytt SFO bygg med bibliotek, sløydrom +++ Utearealene er oppgradert de siste årene. I nærheten av skolen er det turløyper, golfbane, sjø og strand. Skolen har tilgang til gapahuk, skiløyper og akebakker. Levangsheia skole er den eneste skolen i kommunen som kan tilby disse fasilitetene.

Vi mener at utearealene i Kragerø ikke tilfredsstiller kravene i forhold til antall barn.

En annen bekymring er biltrafikken ved levering og henting i Kragerø.

Nærmiljøskoler er viktig for fortsatt bosetting i de kommunesentra som er beskrevet i kommuneplanen.

I utredningen skal det klart framkomme fordeler og ulemper ved de ulike alternativene herunder også samfunnsmessige konsekvenser, som skolens betydning for lokalsamfunnet.

Stabbestad er i kommuneplanen definert som ett av tre lokalsenter i kommunen. Et levende lokalsamfunn består av folk i alle aldre. Vi er alvorlig bekymret for utviklingen på Levangsheia uten den grunnleggende funksjonen skolen har i et samfunn med såpass lang og kronglete vei til alternative skoler.

FAU har gjennomført en anonym spørreundersøkelse der vi har mottatt ett svar pr familie. I denne undersøkelsen svarer 13 av 26 familier at det er ganske sannsynlig eller svært sannsynlig at de kommer til å flytte ut av kommunen dersom skolen legges ned. Mange av familiene på Levangsheia er tilflyttere uten sterke bånd til kommunen. Disse familiene vurderer at belastningen ved å bli boende blir for stor for barna og familien dersom skolen forsvinner fra Stabbestad. En av respondentene skriver i undersøkelsen: «Det hadde vært trist da familien trives veldig bra på Levangsheia. Det hadde innebært at familien måtte flytte.»

Andre skriver: «Vi ønsker en utvikling på Levangsheia med flere tilflyttere, om barnehage og skolen legges ned vil det neppe bli flere folk på vår alder her- antagelig vil en god del flytte og det vil ha stor innvirkning på vår trivsel her».

«Vi ønsker ikke å bo et annet sted i kommunen og det blir da naturlig å flytte ut av kommunen».

Levangsheia har rundt 160 arbeidsplasser og 500 fastboende. FAU er bekymret for næringsliv og bosetting om skolen legges ned. Barnehage og skole er viktige faktorer for å øke bostedsattraktiviteten i kommunen. Det er flere familier som ønsker å bo her, nettopp fordi det er en liten plass. I undersøkelsen vi foretok ble familiene bedt om gi kommentarer til hvordan en nedleggelse vil påvirke familien. En familie svarer: «Vi ønsker ingen storskole for mine barn. De blomstrer på Levangsheia og er synlige i et fellesskap. Om skolen blir lagt ned er det kun to alternativer, Montessori eller flytte ut av kommunen», en annen svarer: «Vi ønsker å bo her og etablerte oss her, fordi det er barnehage og skole og bolig for eldre. Det er et samfunn. Det er uaktuelt med lang reisevei og stor skole».

Vi er bekymret for barnas rett til fritid om skolen legges ned. Vi har i dag ulike fritidstilbud på Levangsheia, men det er også flere som benytter seg av tilbud i Kragerø. Disse tar ferje tur/ retur Kragerø. Om barna fra Levangsheia må pendle til skole i Kragerø, for så å reise tilbake på fritidsaktiviteter er ikke det en situasjon barna kan klare over tid. Det vil tappe krefter og motivasjon.

Levangsheia er et sammensveiset lokalsamfunn, som samarbeider på tvers av næring, kommune, lag og foreninger:

  • Barnehagen og skolen brukes idrettsanlegget gratis på turdager
  • Svømmetrening på hotellet i skoletiden
  • Barnehage og skole har tett samarbeid mellom skolestarterne hvor de besøker hverandre hyppig gjennom året. Det gir en trygg overgang og en god relasjon til lærer før skolestart.
  • Barnehage og skole besøker omsorgsbolig ved høytider.

Skolen har også vært en naturlig institusjon for rekruttering av utøvere til Levangsheia IL, Støle barnekor, Levangsheia jeger og fisk, tirsdags klubben m. fler. Ved en evt. nedleggelse av skolen vil rekruttering i aldersgruppa 6-13 bli redusert. Noen vil bli for slitne etter lang skoledag, da reiseveien er betydelig lenger. Dette vil påvirke nærmiljøet og dets tilbud i stor grad. De som prøver å delta på fritidsaktiviteter i Kragerø vil kanskje oppleve at lange dager blir for krevende for en liten kropp -og at det er vanskelig å finne et sted å være mellom skole/SFO og oppstart av fritidsaktivitet. I et folkehelseperspektiv er det svært negative konsekvenser at barna får liten mulighet til å være aktive, og det vil også være negativt med tanke på elevenes læringsutbytte. Det virker paradoksalt at kommunen satser på fysisk aktivitet kombinert med faglig læring («liv og røre»), men samtidig foreslår skolenedleggelse som innebærer at mange elever blir langt mindre aktive.

I undersøkelsen FAU har sendt til foreldrene var et av spørsmålene om hvilke alternativ som var aktuelle om skolen på Levangsheia ble lagt ned. 16 av 26 sier det er lite aktuelt å bli boende på Levangsheia og sende barna til Kragerø. 9 av familiene har svart sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil sende barna til Montessori.

Undersøkelsen hadde 100% deltakelse. Noen av familiene har ikke tatt stilling til hvorvidt de ønsker å flytte og/eller å søke familiene inn på Montessori.

En skolestruktur som kan tåle nedgang og vekst i fremtiden?

Vi på Levangsheia er helt avhengig av å ha en nærmiljøskole med tanke på bosetting og næringsliv. Vår bekymring som foreldre er om prognosene stemmer. At det til slutt blir 13 elever på skolen. OM dette stemmer, så mener foreldrene at det ikke trengs en full prosess med skolestrukturendring. Da må kommunen ha dialog med foreldrene om hva man gjør videre. Da er det viktig med dialog om barnets beste, men per nå er vi ikke der.

Vi mener skolestrukturendringene må ta høyde for at prognosene stemmer, men også for ønsket befolkningsvekst. Vi mener kommunen må legge til rette for et skoletilbud som kan tåle begge ender i skalaen.

Vi mener at lokalsentra i kommunen er viktig og bør opprettholdes. Vi mener man bør unngå flytting av de minste barna. Ungdomsskoleelevene er mindre sårbare for reisevei.

Skolestruktur og andre alternativer?

FAU mener det på nåværende tidspunkt heller bør kuttes andre steder, f.eks. i administrative stillinger i Stab, enn å endre på skolestrukturen. De økonomiske beregningene i høringsnotatet er etter vår mening mangelfulle og vi ser det som usikkert hvorvidt kommunen vil kunne spare noe på å endre skolestrukturen nå. Vi viser til avisinnlegg fra MDG i KV 6. oktober 2020 hvor det pekes på store kostnader i SFO og at de kostnadsbesparelsene man regnet med å få (innsparinger i administrasjon/ledelse) i forrige endring av skolestruktur ikke ble realisert.

Mvh FAU v/ Atle Oppebøen og Ida Hødnebø.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken