Til Statsforvalteren som har utpekt oss som svindlere.

Og til alle dere lesere som kun ser en bitte liten del av vårt liv og vår innsats og tar avisens ord for sannhet.

Dette har vært litt av en reise. De aller fleste hadde nok takket nei til å bli med, om de visste hva den innebar.

Reisen tok til i 1985. (Litt før, men det var vel mest å regne som å samle bagasje til reisen.) En innovativ bonde tok over en av Drangedals gårder. Det ble ikke tatt godt imot av alle. Bonden kom fra Kragerø og ble nok oppfattet som litt vel kreativ og freidig av naboer og etter hvert bygdas folk. Han møtte mye motstand og det var tøffe tider. Men bonden hadde tro på det han gjorde. Han stod på og jobbet dag og natt gjennom svært trange tider for seg selv og familien. Og familien støttet opp og tok i et tak på gårdens mange gjøremål.

Etter mange harde år så det ut til at veien ble litt strakere. Familiens barn ble store og flyttet ut. Bondens kone ble værende og bidro så godt hun kunne til at bonden skulle lykkes med det han hadde satt i gang. Det var hardt arbeid og hun ble lettet da ett av barna kom tilbake og trådde støttende til med sin kompetanse og innsatsvilje og dermed ga sitt bidrag til videre utvikling.

I 2013 da det åpnet seg en mulighet for utvidelse av gårdsdriften, ble veien videre usikker. Det ble da søkt råd hos landbrukskontoret i Drangedal, flere statlige organer og Fylkesmannen (i dag Statsforvalteren) nettopp for at konstellasjonen skulle bli riktig.

Godkjenning ble gitt og utvidelsen ble satt i gang med godt mot og full innsats.

Les også

Økonomisk straff venter for familiegård med tette bånd: – De er ute etter å ta oss

To til av bondens barn kom også på banen etter hvert og det var tett kontakt for å lykkes med familiebedriften Holte Gård, i tillegg til to av barnas egne bedrifter.

Da Statsforvalteren i 2020 satte i gang sin granskning ble familien litt forundret, men ikke bekymret. Alt var jo som det skulle her. Spørsmål ble besvart og forklaringer gitt. Familien hadde forståelse for at det tok tid å sette seg inn i hvordan driften var lagt opp. Det gikk ett år og det gikk to, men granskinga holdt på. Familien undres over at dette tok så lang tid, men var fremdeles trygge på at alt var greit og det ble tolket som at de måtte lete med lupe for å se om det var noe galt. Da konklusjonen kom, syntes familien denne var uriktig, og anket den videre.

Utenom bonden selv, manglet det formell utdannelse innen de forskjellige grenene og hver enkelt har måttet vokse inn i oppgavene etter hvert som de dukket opp. Gårdens regnskap er teknisk tatt hånd om av bondens kone, i samarbeid med regnskapsfører som kontrollerende organ. Daglig ledelse vokste bondens sønn seg inn i. Med stadig nye regler og krav om utvikling har han innenfor svært stramme økonomiske rammer ført bedriften fram til hva den er i dag.

I ettertid kan det se ut til at bedriften på et tidspunkt vokste seg større enn familiens kompetanse rakk, men det var ikke lett å få øye på underveis, når man hele tiden med oppbrettede ermer, stor arbeidsinnsats og lite fritid, var opptatt med daglige gjøremål innenfor stramme økonomiske tøyler.

Det har vært en tøff reise for familien Olsen.

For noen av oss har reisen med bedriften vært selvoppofrende og meget belastende, og har medført helseskader. Alle familiens barn har vært med på reisen, stått last og brast gjennom tøffe tider og vært med i styrer og tatt med på avgjørelser.

Ett år så vi oss endelig i stand til å bevilge oss og barna en liten kompensasjon for strevet. Denne ble i samråd med regnskapsfører ført som bonus.

Tross tøffe tider, reisen vår har medført utvikling av en bærekraftig bedrift og har bidratt til 40 arbeidsplasser, som er besatt av dyktige folk. Dette er vi stolte av.

Bedriften har vokst stein på stein. Steiner i form av medgang har vært enkle å bære, men mange av steinene har vært svært tunge. De tyngste har vært naboers klager og bygdas misbilligelse.

At vi nå, av Statsforvalteren og av aviser, blir satt i offentlig gapestokk; beskyldt for å forsøke å svindle til oss økonomisk vinning, blir en for stor og tung stein å bære på. Den orker vi ikke ha med videre.

Vi kan, med hånden på hjertet, si at vi har gjort så godt vi kan. Gjennom årene er det klart at det har oppstått feil ifht. regelbrudd, regnskapsføring, dyrehold og mye annet. Både iver, utålmodighet, arbeidsmengde, stram økonomi og manglende kompetanse kan være årsaker til det. Men vi har vært villige til å lære og har innrettet oss etter regelverket. Feil og regelbrudd er ikke gjort med hensikt og er rettet opp når vi er blitt oppmerksomme på det.

Det har til tider vært en hard kamp for å overleve som bedrift og som familie. Så hard at noen av oss har bukket under.

BESKYLDNING OM SVINDEL ER EN STEIN VI IKKE VIL HA MED PÅ VEIEN VIDERE!

Bjørg og Halvor Olsen