Kragerø får 800.000 til tre prosjekter mot barnefattigdom

ROSER: De lokale «regjeringspolitikerne» Reidar Skoglund og Henriette Fluer Vikre er svært glade for tildelingen fra regjeringen.

ROSER: De lokale «regjeringspolitikerne» Reidar Skoglund og Henriette Fluer Vikre er svært glade for tildelingen fra regjeringen.

Artikkelen er over 2 år gammel

Kragerø får 800.000 kroner til bekjempelse av barnefattigdom.

DEL

Det er klart etter at regjeringen fordelte midlene i «Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom».

– Disse pengene kommer barna som trenger det til gode. Barna skal ikke lastes for foreldrene sin situasjon. Derfor er jeg glad for at regjeringen i år gir 800.000 kroner til Kragerø i arbeidet mot barnefattigdom, sier Henriette Fluer Vikre (Frp).

– Dette er midler som kommer de svakeste til gode, og kan utgjøre en stor forskjell for dem det gjelder.

Totalt tildeler regjeringen 193 millioner kroner, og Kragerø får altså 800.000 kroner av dette, som skal brukes på tre prosjekter.

«Etter skoletid»

Halvparten av pengene skal gå til prosjektet «Etter skoletid». Det foregår på to ungdomskafeer, som tilbyr gratis mat, leksehjelp av kvalifiserte pedagoger og tilgang til WiFi, Internett og pc-er. Opplevelsesturer og kinobesøk i skoleferiene inngår også i opplegget.

Målet med tiltaket er å bidra til å utjevne konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom i Kragerø. Det skal skapes en sosial arena som kan bidra til integrering av unge innvandrere, og som oppfattes som et trygt sted både av ungdommene og deres foreldre.

Kragerøkortet

Tiltaket går ut på å kjøpe og dele ut 200 Kragerøkort (aktivitetskort) til ressurssvake barn og unge under 25 år i kommunen.

Ved at barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer kan gå på kino og i svømmehallen gratis med Kragerøkortet, får de adgang til sosiale arenaer som de ellers ikke har mulighet til å være med på.

Det prosjektet får 200.000 i tilskudd, og det samme gjør et prosjekt som kalles «kompis».

Kompis

Kompis-prosjektet går ut på å hjelpe barn og unge med å komme i gang med fritidstilbud de ønsker å delta på.

Kompisen deltar sammen med brukeren på fritidstilbudet inntil brukeren er integrert tilstrekkelig til at kompisen ikke lenger trengs.

Da trekker kompisen seg tilbake, men er tilgjengelig for brukeren ved behov.

– Mange tenker ikke over at barnefattigdom er stort problem i Norge i 2017, sier Reidar Skoglund (H).

– Derfor er vi utrolig glade for at H/Frp-regjeringen har styrket arbeidet mot barnefattigdom de siste fire årene.

–Alle barn fortjener en god oppvekst, der de har de mulighet til å delta på ulike ferie- og fritidsaktiviteter. Ingen barn skal måtte føle seg utenfor, sier Skoglund.

Artikkeltags