Dette er en kronikk, skrevet av en KV-journalist. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars står for døren. En av årets viktigste dager. Et spørsmål i denne forbindelse, hvordan har Kragerø hedret sine historiske kvinner? En måte er å gi steder, gater og veier navn etter personer som har betydd noe spesielt, både nasjonalt og for lokalsamfunnet.

I farta kommer jeg på to som er løftet opp i Kragerø.Fernanda Nissen som har fått en byste på Jens Lauersøns plass og et minne overBodil Biørn utenfor Rådhuset. Når det gjelder menn, er det flere. De som blir hedret slik, glemmes ikke.

I Kragerø er det en rekke fantastiske og viktige kvinner som alle kunne blitt hedret med å få en gate eller plass oppkalt etter seg. Både innen idrett, kultur, politikk og foreningslivet. La meg trekke fram noen. Det er helt sikkert mange flere enn de jeg nevner her.

En kvinne jeg har trukket fram ved flere anledninger er Mathilde «Bittema» Reichelt. En krigshelt som ble torturert og mishandlet for illegal virksomhet og endte i konsentrasjonsleieren Ravensbrück. En annen krigshelt og kunstner er Lillen Dahll Vogt. Hun var med fare for eget liv med på å skjule flyktninger og få dem over til Sverige. Hun var globetrotter og kunstner som ble internasjonalt kjent. Vestmars redaktør, Berthine Ruud Hellesnes, er en annen modig stridskvinne.

Er vi inne på kunst kommer man ikke utenom operasangeren Elisa Wiborg. Hva med maleren Christiane Biørn Jorde? En annen kunstner erforfatteren Nanna Schwengaard, skaperen av Kragerøsangen. En liten dame som hele Kragerø elsket.

Vi må heller ikke glemme Laila Tveit Haaland. Kunstner, revyskuespiller og sanger. Når det gjelder idrett er det en som rager høyt over alle andre, Astrid Sjultangen. Norges beste kulestøter over en 10-årsperiode. Jeg må også få nevne Hjørdis Skotner. Et idrettstalent som aldri fikk blomstre på grunn av at hun var kvinne. En pioner som la ned et stort arbeid som organisator.

Foreningslivet har flere. Sigrid Bundi. Gjennom hele livet var hun selve drivkraften i Sanitetsforeningen. Borghild With kjempet for tuberkulosehjemmet, Furulund og for dem som ikke hadde det så greit. Svanhild Therkelsen frontet «Redningen» i hele sitt liv. Skal jeg trekke fram en politiker, må det bli Arbeiderpartiets Aasta Isaksen . Hun var en bauta som kjempet for de svakeste i samfunnet.

Dette var bare noen få betydningsfulle kragerøkvinner, men vi har så mange flere. For er det noen som har holdt lokalsamfunnet sammen, så er det kvinnene, kjerringene, mødrene og bestemødrene våre.